Hvis hovedkravet er knyttet til et omsetningsgjeldsbrev, er utgangspunktet at motregningsretten faller bort når hovedfordringens overdras, med mindre særlige vilkår er oppfylt.

Kravet for å beholde motregningsretten er at cesjonaren vet at debitor cessus har et krav og at han måtte skjønne at debitor cessus vil lide tap dersom motregningsretten faller bort, jf. gjeldsbrevloven § 18 første ledd. Altså; B kan ikke kreve motregning med mindre C visste om motkravet og måtte skjønne at B kom til å lide et tap om han ikke får motregne.

Disse strenge vilkårene lempes dog betydelig dersom hovedkrav og motkrav er konnekse. Dette fremgår av gjeldsbrevloven § 18 annet ledd og henvisningen til gjeldsbrevloven § 15. Etter gjeldsbrevloven § 15 femte ledd første punktum vil motregningsretten være i behold så lenge cesjonaren kjenner eller burde kjenne grunnlaget for motkravet. Det er altså bare den cesjonar som er i aktsom god tro som er vernet mot motregning.

Både foreldelseslovens § 26 b) og finansavtalelovens § 29, er bestemmelser som gir eksempler på at et ellers gjeldende forbud mot motregning suspenderes så lenge det er tale om konnekse krav. Bestemmelser av lignende karakter finnes også i FAL § 8-3 og § 18-3 og i kredittkjøpslovens § 8 a.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)