Fire vilkår må være oppfylt for å ha rett til tvungen motregning; kravene må være komputable, gjensidige, motkravet må være forfalt og frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet.

Komputabilitet

Dette vilkåret innebærer at kravene må gå ut på det samme. Med dette menes at man ikke kan motregne epler mot bananer. Dette kan begrunnes med at resultatet av motregningen ikke må være i strid med partenes rett i henhold til fordringen han har på motparten. For eksempel; A har et krav på B om levering av et parti epler. B kan selv bestemme hvilken sort han ønsker å levere. B på sin side har et krav mot A om levering av et parti ”Pink lady” epler. I et tilfelle som dette kan B erklære motregning, men det kan ikke A. B kan benytte sitt krav på A (”Pink lady” epler) til å oppfylle sin fordring på A (epler B selv bestemmer). Motfordringen (”Pink lady” epler) går her ut på noe som kan oppfylle hovedfordringen (epler B selv bestemmer). A kan her ikke motregne, da ikke kan beholde sine ”Pink lady” epler gjennom motregning med sitt uspesifiserte krav på B.

I praksis vil motregning ofte gå ut på å motregne i pengebeløp, slik at vilkåret om komputabilitet ikke begrenser motregningsretten i noen stor grad. Men dersom to krav er i ulik valuta, vil de ikke være komputable og tvungen motregning kan da ikke skje. Det fremgår dog i gjeldsbrevloven § 7 at debitor normalt har anledning til å gjøre opp en fordring i fremmed valuta i lokal valuta, slik at to fordringer i fremmed valuta allikevel kan være komputable.

Motkravet må være forfalt og frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet

De oppgjørstidspunkter som gjelder ved vanlig oppgjør gjelder også ved motregning. En motregningserklæring får derfor ikke rettsvirkning før motfordringen er forfalt og frigjøringstiden for hovedkravet har kommet.

Gjensidighet Dette vilkåret innebærer at hovedkrav og motkrav må bestå mellom de samme parter. Det forekommer unntak fra dette vilkåret når et krav er overdratt. Her gjelder det ulike regler for om fordringen er en enkel fordring eller et omsetningsgjeldsbrev.

Konnekse krav

Retten til tvungen motregning står sterkere enn ellers ved konnekse krav. At kravene er konnekse innebærer at de springer ut av samme rettsforhold. På flere punkter er rettsreglene preget av at motregning har sterkere grunner for seg når kravene er konnekse. Eksempel; A selger et bord til B, og har krav på kjøpesummen (hovedkravet) av B. Før B har betalt kjøpesummen viser det seg at bordet har en mangel, som gir B rett til erstatning etter kjøpsloven § 40. Siden kjøpesummen og erstatningskravet springer ut av samme rettsforhold står prinsippet om tvungen motregning særlig sterkt. Her må selgeren kunne forlange å redusere kjøpesummen i stedet for å betale erstatningen kontant.

I Rt. 1992 s. 504 Factoring Finans-dommen, ble spørsmålet om krav til ”konnekse krav” og hvilke regler som gjelder tatt opp. Av dommen kan det utledes at konneksitet ikke er et spørsmål om enten eller, men snarere at det er tale om grader av konneksitet. Førstvoterende åpnet muligheten for at krav som springer ut av ulike avtaler vil kunne motregnes mot hverandre, men at det da ”må påvises et tilknytningsforhold mellom dem som gjør det rimelig å si at et krav etter avtalene er oppstått i samme rettsforhold”. Det ble ikke ansett å være tilfellet i denne saken, men Høyesterett holdt muligheten åpen for at krav etter forskjellige kontrakter kan være konnekse.

Det er reist spørsmål om fordringene må anses oppstått i samme rettsforhold. Selv om det ikke fremgår direkte av gjeldsbrevloven § 26, må det ut fra etablert rettsoppfatning legges til grunn at det gjelder særregler for motregning ved såkalte konnekse krav, jf også gjeldsbrevloven § 18 annet ledd.

I Rt. 1992 s. 504 Factoring Finans-dommen (s. 508) ble det sagt følgende om kriteriene for når krav er konnekse:

”Hverken loven eller forarbeidene gir noen særlig veiledning når det gjelder hva som ligger i at krav stammer fra "same rettshøve". Saken gjelder krav knyttet til avtaler inngått på forskjellige tidspunkter, om ulike leveranser til to separate byggeprosjekter, og uten at det forelå noe løpende forretningsforhold mellom partene. Når det foreligger flere avtaler, mener jeg det må påvises et tilknytningsforhold mellom dem som gjør det rimelig å si at krav etter avtalene er oppstått i samme rettsforhold. Jeg kan ikke se at dette er tilfellet i foreliggende sak. Om motregning kan kreves, vil etter dette være avhengig av om vilkårene i gjeldsbrevloven § 26 er oppfylt. Det første spørsmålet som da reiser seg, er på hvilket tidspunkt misligholdskravene oppsto, vurdert i forhold til kravet i gjeldsbrevloven § 26 om at den som vil motregne overfor cesjonaren med krav på cedenten, må være blitt eier av motkravet før han fikk kunnskap om cesjonen. De aktuelle alternativene er enten ved avtaleinngåelsen eller ved misligholdet. Jeg er under noen tvil kommet til at det siste alternativet må legges til grunn. Selv om misligholdskravene utspringer av avtalen, har de sitt grunnlag i selve misligholdet, og det vil etter min mening være kunstig å anse dem oppstått allerede ved avtaleinngåelsen. Det synes da også å være forutsatt i den juridiske litteraturen at motregningsadgangen etter gjeldsbrevloven § 26 med krav i anledning av overdragerens mislighold, inntruffet etter at debitor har fått kjennskap til avhendelsen, bare kan skje når motkravene utspringer av samme rettsforhold. Panteloven § 4-10 tredje ledd jf § 4-6 tredje ledd gir bl a gjeldsbrevloven § 26 tilsvarende anvendelse ved avhendelse eller pantsettelse som ledd i factoring, og jeg kan ikke se annet enn at man også i disse tilfeller må anvende gjeldsbrevloven § 26 i samsvar med det som har vært den vanlige forståelse”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)