Det følger en rekke informasjonsplikter for banken, slik at ingen skal kausjonere for en annen uten å vite hva det innebærer. Banken skal gi forbrukere opplysninger om hvilken risiko det innebærer å skulle være kausjonist, jf. § 59, og alle aspekter ved det lånet de kausjonerer for slik som lånets størrelse, rentene, sikkerhet, pant etc.

Bestemmelsen har sin bakgrunn i flere dommer om bankenes opplysningsplikt før kausjonsavtale inngås.

”§ 59. Opplysningsplikt før inngåelse av kausjonsavtale m.v. (1) Før det blir inngått avtale om kausjon med en forbruker, skal institusjonen skriftlig opplyse kausjonisten a) om den alminnelige risiko som knytter seg til kausjonsansvar b) om de lån og kreditter kausjonen skal omfatte og det tidsrom kausjonsansvaret skal gjelde c) om kausjonskravets størrelse eller det høyeste beløp som kausjonen skal sikre, og om kausjonisten i tillegg skal ha ansvar for renter og kostnader ved låntakerens mislighold, jf. §§ 72 og 73 d) om pant eller annen sikkerhet som låntakeren eller en tredjeperson har stilt eller forutsettes å stille for långiverens fordring e) om det er forutsatt tegnet gjeldsforsikring og i tilfelle om vilkår som må være oppfylt for at gjeldsforsikring skal bli tegnet f) om den verdien av pant og annen sikkerhet som långiveren legger til grunn for låneforholdet, og som i forhold til kausjonisten skal utnyttes før kausjonsansvaret g) om kausjonen skal omfatte eldre gjeld og i tilfelle om gjelden er misligholdt h) om andre forhold som kausjonisten i samsvar med redelighet og god tro har krav på å bli opplyst om. (2) Så snart som mulig skal långiveren gi kausjonisten en kopi av låneavtalen eller på annen måte gjøre den tilgjengelig for kausjonisten”.

I Ot.prp.nr.41 (1998-1999) Om lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) s. 67 ble det sagt følgende som utgangspunkt for bankenes opplysningsplikt ved kausjon:

”I kausjonsforhold vil det være et sentralt spørsmål i hvilken utstrekning kreditor har en opplysningsplikt overfor kausjonisten. Behovet for en opplysningsplikt fremstår som særlig sterkt der kreditor er en finansinstitusjon, mens kausjonisten er en forbruker. Hvorvidt en opplysningsplikt foreligger i det konkrete tilfellet, beror etter gjeldende rett på en helhetsvurdering der flere momenter kommer inn. Bl a må det legges vekt på hvor vesentlige opplysningene må sies å være, i hvilken grad den parten som kjenner til opplysningene er klar over motpartens villfarelse, og motpartens stilling og erfaring på området. Men det skal relativt mye til før den ene parten har en opplysningsplikt overfor den andre, og i det konkrete tilfellet vil det ofte være usikkert om det foreligger en opplysningsplikt”.

Vesentlige momenter som må opplyses er blant annet den alminnelige risiko som knytter seg til kausjonsansvar, omfanget og varigheten av kausjonsforpliktelsen, om gjelden tidligere har blitt misligholdt og om kausjonen stilles som pant eller annen sikkerhet som låntakeren eller en tredjeperson har stilt eller forutsettes å stille for långiverens fordring. I tillegg må banken opplyse generelt om andre omstendigheter som kausjonisten i samsvar med redelighet og god tro har krav på å bli opplyst om.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)