Hva er kausjon

Ofte krever banker eller andre som låner ut penger at det stilles sikkerhet for lånet. En måte å skaffe slik sikkerhet på er å få en annen person til å kausjonere for seg, ved siden av muligheten til å skaffe pantesikkerhet. På denne måten vil banken eller annen långiver kunne ha to ulike kilder å gå på for å få pengene sine tilbake. Les mer...

Finansavtalelovens regler om inngåelse av kausjon

Kausjonistens rettigheter og plikter er regulert i finansavtalelovens kapittel 4. Finansavtaleloven trådte i kraft 1. juli 2000 og den gjelder for alle kausjonsavtaler. Finansavtaleloven gjelder for kausjonsavtaler inngått mellom en finansinstitusjon og en forbruker eller næringsdrivende, jf. finansavtaleloven §§ 1 og 2. Loven gjelder ikke når begge parter er profesjonelle kredittinstitusjoner, slik at såkalte bankgarantier ikke reguleres av loven. Kausjonsavtaler omfatter også avtaler, der ingen av partene er finansinstitusjoner og der avtalen inngås ved hjelp av megler, jf. finansavtaleloven § 57. Les mer...

Bankenes opplysningsplikt ved kausjon

Det følger en rekke informasjonsplikter for banken, slik at ingen skal kausjonere for en annen uten å vite hva det innebærer. Banken skal gi forbrukere opplysninger om hvilken risiko det innebærer å skulle være kausjonist, jf. § 59, og alle aspekter ved det lånet de kausjonerer for slik som lånets størrelse, rentene, sikkerhet, pant etc. Les mer...

Frarådingsplikt

Videre følger det av § 60, at banken plikter å fråråde kausjonisten om å kausjonere, hvis denne føler at forbruker ikke vil klare lånet økonomisk. Ved låneopptak med særlig risiko for mislighold, så skal altså kausjonisten være klar over at banken har frarådd låneopptaket. Les mer...

Regress

Selve bakgrunnen og formålet med kausjonsforholdet, er at det er hoveddebitor og ikke kausjonisten som skal bære gjeldsbyrden. Det er derfor vanlig at kausjonisten har full regressrett overfor hoveddebitor, dersom han må betale kreditor i første omgang. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)