Fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente når kravet ikke innfris ved forfall. Regelen er nedfelt i forsinkelsesrenteloven § 2:

“§ 2. Vilkår for forsinkelsesrente Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette. Det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side”.

Forsinkelsesrente løper enten fra avtalt forfall eller fra én måned etter påkrav etter gjeldsbrevloven § 5, jf. NOU 1974:54 Renter ved forsinket betaling mv s. 79:

”Bestemmelsen slår videre fast det dobbeltsporede system som er nærmere beskrevet og begrunnet ovenfor under V.A. Renten løper fra forfallsdag så fremt denne er fastsatt i forveien (forfallsrente), men i andre tilfelle først fra en måned etter skriftlig påkrav (påkravsrente). Utkastets regel er på linje med det korresponderende svenske forslag til § 2 i alminnelig « räntelag », SOU 1974:28”.

Renter før forfall faller utenfor loven, og må derfor begrunnes på annen måte gjennom avtale (avtalt rente). Det er viktig å fastlegge når en fordring anses innfridd. Dette har betydning for spørsmålet om morarenter i det hele tatt vil begynne å løpe, og for når løpende forsinkelsesrenter opphører. Når det gjøres opp kontant oppstår det sjelden problemer med å fast slå når innfrielse har skjedd. Hvis bare en del av kravet betales, skal forsinkelsesrentene bare beregnes etter den gjenstående del av kravet. Plikten til å betale forsinkelsesrenter er objektiv, absolutt og ubetinget. Renteplikten avhenger ikke av skyld på debitor siden, og den påvirkes heller ikke av utenforliggende betalingshindringer som force majure eller lignende jf. NOU 1974:54 s. 52-53. Forsinkelsesrenter begynner å løpe selv om debitor er i rettslig villfarelse om betalingspliktens eksistens, omfang eller forfallsdag. Dersom det er en forbruker som er i villfarelse med hensyn til betalingen og av den grunn har vegret seg for å betale, kan forsinkelsesrenten lempes dersom skyldneren har hatt rimelig grunn for sin betalingsvegring.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)