Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.

Rente som løper fra forfallsdagen, kalles for forfallsrente. Hvilken dag fordringen forfaller på kan være avtalt på forhånd, den kan være ensidig bestemt av kreditor, eller den kan fremgå av lov eller dom. Etter tvisteloven § 19-7 første ledd, skal det normalt fastsettes 14 dagers oppfyllelsesfrist for pengekrav: ” For pengeforpliktelser skal fristen være to uker fra forkynnelsen når ikke kravet forfaller senere”. Etter denne fristen begynner da forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 2 å løpe.

Forfallsdagen kan være fastsatt til en bestemt dato, eller i form av en betalingsfrist som begynner å løpe fra en bestemt dato. Rentene regnes fra forfallsdagen til og med den dagen pengekravet blir innfridd. Etter gjeldsbrevlovens § 5 utskytes forfall til nærmeste etterfølgende hverdag, dersom forfallsdagen er fastsatt til en lørdag, søndag eller annen helligdag eller 1. mai eller 17. mai. Det er den nye forfallsdagen som legges til grunn for beregningen av forsinkelsesrentene. Ifølge Rt. 1995 s. 1549 gjelder regelen om forfallsrente ”hvor det er gjort klart på hvilken dato oppgjøret skal skje”. Anvendelsesområdet for regelen om forfallsrente fastlegges i lys den alternative regel om at renter ellers løper fra en måned etter avsendelse av skriftlig betalingsoppfordring.

Ifølge Ot.prp. nr. 55 (1975-76) s. 21 skal overtrekk på bankkonto forrentes fra overtrekksdagen etter regelen om forfallsrente, til tross for at det erkjennes at denne regelen ikke passer ved slikt overtrekk. Dette synspunktet er fulgt i Rt. 1984 s. 1228.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)