Når et enkelt gjeldsbrev eller vanlig fordring blir overdratt, så vil spørsmålet være hvem debitor cessus kan betale til med befriende virkning. Det er ikke ønskelig å betale dobbelt til både cesjonar og cedent. Hovedregelen for enkle gjeldsbrev og vanlige fordringer er her nedfelt i gjeldsbrevloven § 27:

§ 27. Er eit enkelt gjeldsbrev avhendt, blir skyldnaren likevel fri når han betalar til den førre kravshavaren, soframt han ikkje veit at hin er utan rett til å taka mot betaling, og han er so aktsam som han bør vera etter tilhøvet.

Gjeldsbrevloven § 27 slår fast at debitor ved enkelt gjeldsbrev vil kunne betale med frigjørende virkning til sist kjente kreditor, selv om kravet er overdratt til en cesjonar, i den grad debitor ikke kjenner til eller har noen mistanke om at det har skjedd en transport fra sist kjente kreditor. Debitor kan etter gjeldsbrevloven § 27 bare betale med frigjørende virkning til rette kreditor. Debitor må således ikke respektere en som påstår å ha fått tiltransportert kravet, med mindre denne cesjonaren dokumenterer skriftlig erklæring fra sist kjente kreditor. Det er uten betydning om debitor er underrettet om at overdragelse er skjedd, så lenge debitor ikke har sett transporten på gjeldsbrevet eller transporterklæringen. Dette gjelder også dersom kravet har blitt pantsatt eller overdratt som ledd i factoring, jf. panteloven § 4-4 flg. og RG 2003 s. 309.

I Rt. 1992 s. 492 (Lafopa s. 495) ble det lagt til grunn at debitor cessus ikke kan anses for å ikke kjenne til en transport, når man har blitt varslet om transporten (cesjonen):

”Bestemmelsen i § 27 om at betaling til cedenten i visse tilfeller er befriende for debitor cessus, kan ikke påberopes av Elkem i saken. Elkem var varslet om cesjonen, og Formo var etter dette ikke legitimert til å motta betaling. Bestemmelsen i § 28 gjelder hvor betaling skjer til cesjonaren, og kommer i vår sak bare inn gjennom spørsmålet om betaling til Lafopa og Teigen ville ha vært befriende for Elkem. Det er på det rene at avtalen mellom Formo og Lafopa/Teigen er gyldig mellom partene; Elkems innsigelser gjelder forholdet til andre rettighetshavere”.

Gjeldsbrevloven § 28 gjelder hvor debitor cessus betaler til cesjonaren (den som erverver et gjeldsbrev etter transport), og hovedregelen er da debitor cessus kan betale til cesjonaren med befriende virkning, dersom debitor ikke bør ha mistanke om at transporten ikke er bindende.

Den skriftlige transport av gjeldsbrevet gir normalt erververen legitimasjon som rette eier av gjeldsbrevet tilsvarende som for omsetningsgjeldsbrev etter gjeldsbrevloven § 19.

Dersom transporten ikke er bindende på grunn av sterke ugyldighetsinnsigelser og andre grunner som er nevnt tilsvarende for omsetningsgjeldsbrev i gjeldsbrevloven § 17, så kan likevel ikke debitor cessus betale til cesjonaren med befriende virkning:

§ 28. Når skyldnaren betalar til den som har fått eit gjeldsbrev overført til seg skriftleg, blir han fri, endå om det syner seg at avhendinga ikkje er bindande. Veit skyldnaren dette eller bør han ha mistanke om det, gjeld denne føresegn ikkje; og ikkje heller om avhendinga er ugild av ein grunn som er nemnd i § 17.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)