En form for overdragelse som er spesielt mye brukt er factoring, hvor flere fordringer overdras eller pantsettes samlet. Dersom kreditor mangler likvide midler, men debitor ikke kan kreves ennå fordi fordringen forfaller senere, kan kreditor selge fordringen mot kontant oppgjør, og således frigjøre likviditeten før forfall. For eksempel har A et krav på 100 000 kr på B som forfaller om ett år. A trenger kontanter sårt og selger fordringen på B til C for 80 000 kr. Grunnet til at A gjør dette er at det er bedre for ham å få 80 000 kr nå, enn 100 000 kr om ett år.

Factoring vil kun gjelde for enkle pengekrav, og factoringavtalen kan pantsettes etter panteloven § 4-10:

”§ 4-10. Factoring. (1) En næringsdrivende kan slutte avtale om avhendelse, avhendelse i sikringsøyemed eller pantsettelse av de enkle pengekrav på vederlag for varer eller tjenester som han har eller får i sin virksomhet eller i en særlig del av denne. Det er ikke nødvendig at skyldnerne blir navngitt. (2) Avtale som nevnt i første ledd får rettsvern ved tinglysing på den næringsdrivendes blad i Løsøreregisteret. Rett etter slik avtale kan allikevel ikke gjøres gjeldende mot den som i aktsom god tro har ervervet en konkurrerende rett til et krav som omfattes av avtalen, og som har fått rettsvern for sitt erverv etter § 4-5 eller etter lov av 17. februar 1939 om gjeldsbrev § 29. (3) Bestemmelsene i §§ 3-5, 4-4 annet ledd, 4-6, 4-7 og 4-8 gjelder tilsvarende for avtale etter nærværende paragraf. For næringsdrivende i landbruksnæring gjelder § 3-9 fjerde ledd tilsvarende.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)