Ved overdragelse av pengefordringer, blir den som overtar kravet den rettmessige eier av fordringen, og overtar kreditors krav mot skyldneren (debitor), slik det står.

Overdragelse av pengekrav kalles for cesjon. Den som overdrar et pengekrav, kalles cedent, den som får kravet overdratt til seg kalles cesjonar, og debitor (skyldneren) etter et overdratt krav kalles debitor cessus. Overdragelse av en fordring/gjeldsbrev kalles også ofte for transport av krav. I praksis skjer overdragelser av pengefordringer meget ofte, og enkelte kjøper opp pengefordringer løpende som næringsvirksomhet gjennom såkalt factoring.

Hovedreglen er at kreditor fritt kan overdra sin fordring på debitor til en ny kreditor, uten at debitor kan protestere. Dette gjelder enten det dreier seg om et omsetningsgjeldsbrev, et enkelt gjeldsbrev eller en muntlig fordring. I forhold til enkle pengekrav ble dette utgangspunktet uttrykt slikt i LB-2003-9681 (Borgarting):

”Ved overdragelse av enkle pengekrav kreves ikke samtykke fra debitor. Riktignok er det slik at debitor, dersom han ikke er kjent med overdragelsen, kan betale til forrige kreditor med befriende virkning. Dette er imidlertid et spørsmål om rettsvern for kjøperen av kravet og har ikke betydning i denne saken”.

I Rt. 1966 s. 1176 ble det også forutsatt som unødvendig med noen opplysning til debitor om transporten for at den skulle være gyldig:

”Når det gjelder spørsmålet om det foreligger garanti fra byggekomiteen overfor Håkensen, slutter jeg meg i det vesentlig til det som er anført av de tidligere retter. Jeg tilføyer imidlertid at det for meg synes unødvendig å ta standpunkt til om Håkensen konfererte med noen av byggekomiteens medlemmer i forbindelse med transporten”.

Den pris kreditor kan få for fordringen han ønsker å overdra, avhenger av fordringens pålydende, rente, forfalltid og sikkerhet. Høy rente vil isolert sett kunne tilsi en høyere pris. Hvor sikker en fordring er går på både debitors økonomiske soliditet og andre sikkerhetsstillelser som følger med ved cesjonen, for eksempel pant, kausjon eller annen garanti. Forfallstiden har bl.a. betydning dersom fordringen ikke er rentebærende.

Det er bare cesjonaren og cedenten som er parter i cesjonsavtalen. Debitor er altså ikke part i cesjonsavtalen. I gjeldsbrevloven er det et par viktige regler som gjelder ved cesjon, nemlig gjeldsbrevloven § 9 om cedentens veritas-ansvar og gjeldsbrevloven § 10 om cedentens bonitas-ansvar. Hva disse reglene innebærer følger av fremstillingen nedenfor.

Det finnes også unntak fra retten til å overdra fordringer. Det kan avtales mellom kreditor og debitor at en fordring ikke skal kunne overdras, men om debitor kan påberope seg dette overfor en ny kreditor er ikke sikkert. Det vil bl.a. bero på hva slags fordring det er snakk om, altså om det er et omsetningsgjeldsbrev eller et enkelt gjeldsbrev. Et omsetningsgjeldsbrev kan ikke være omsetningsgjeldsbrev hvis det er avtalt at det ikke kan transporteres.

Videre finnes lovbestemmelser som begrenser gyldigheten av cesjonen. Det er ikke lovlig å overdra uforfalt fordring på lønning jf. rettergangsordningens ikrafttrædelseslov § 12. Krav på erstatning etter skadeerstatningsloven § 3-10 kan normalt heller ikke overdras med mindre det er godkjent eller rettskraftig avgjort.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)