Innsigelser etter kredittkjøpsloven § 8

Etter kredittkjøpsloven § 8 kan forbruker fremme samme kontraktsrettslige krav overfor kredittyter som overfor selger. Kjøperens krav mot kredittyteren kan imidlertid ikke være krav om avhjelp som fysisk reparasjon av tingen. Det er kun innsigelser knyttet til penger og pengekrav som erstatning og prisavslag som er omfattet av bestemmelsen, slik at kredittyter ikke kan pålegges å omlevere eller rette. Bestemmelsen er begrenset til forbrukerkredittkjøp, men gjelder også kontokjøp med forbruker (altså når forbruker bruker eget kredittkort til å kjøpe en vare). Les mer...

Forholdet til kontokjøp (kredittkort)

I utgangspunktet er ordlyden begrenset til forbrukerkredittkjøp, slik det er definert i kredittkjøpsloven § 3, men det må i dag antas å være klart at bestemmelsen også omfatter kontokjøp når forbruker bruker sin konto til å kjøpe løsøre på kreditt, jf. LB 1995 s. 637 (RG 1997 s. 1657): Les mer...

Reklamasjon etter § 8

For at kjøperen skal kunne holde seg til kredittyteren, må han altså først ha reklamert overfor selgeren etter reglene i kjøpsloven. Adgangen til å gå på kredittyter er således subsidiær etter retten til å gå på selger, og lovens forutsetning er at kredittyteren i første omgang kan henvise kjøperen til å ta saken opp med selgeren. Etter reklamasjon til selger, må kjøperen gi melding til kredittyteren så snart han har ”rimelig høve” til det, jf. LB-1995-637 også publisert i RG 1997 s. 1657 (285-97): Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)