Forbrukerleie er som nevnt en leieordning av løsøreting som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, eller som ellers i det vesentlige fyller samme økonomiske funksjon som kredittsalg, selv om det ikke er meningen at leieren skal bli eier eller ha rett til å bli eier, jfr. kredittkjøpslovens § 29 første punktum. Bestemmelsene gjelder ikke leie som reelt er kredittkjøp etter kredittkjøpslovens § 3 nr. 1 (c), jf. forskrift 15. juli 1986 nr. 1616 til kredittkjøpsloven (kredittkjøpsforskriften) § 10.

Ved forbrukerleie skal utleieren på tilsvarende måte som selger ved kredittkjøp sørge for å opplyse leietakeren om følgende:

Ӥ 12. Opplysningsplikt.

Før det blir inngått avtale om slik forbrukerleie som nevnt i § 10 , skal utleieren skriftlig opplyse om: 1) Hvor lang tid leieforholdet skal vare. 2) Leietakerens oppsigelsesrett etter § 11 .

3) Størrelsen av de enkelte terminbeløp og når de skal betales.

4) Summen av alle terminbeløp og eventuelle tillegg, dvs. hva leietakeren i alt skal betale. Skal leieforholdet ikke ha bestemt varighet, må det opplyses om summen av alle terminbeløp og eventuelle tillegg for en leietid av ett år. 5) Kontantprisen. Utleieren skal bare opplyse om kontantprisen dersom han også driver regulært salg av den ting som leieforholdet gjelder.

Bestemmelsene gjelder bare dersom leieforholdet varer mer enn 30 dager, regnet fra utløpet av leveringsmåneden”.

Leietakeren kan etter forskrift 15. juli 1986 nr. 1616 til kredittkjøpsloven (kredittkjøpsforskriften) § 11 med en måneds varsel si opp avtale om forbrukerleie, men leietakeren kan tidligst bringe leieforholdet til opphør når det har vart i minst tre måneder. Utleieren kan da ikke kreve gebyr eller annet tilleggsvederlag fordi leietakeren sier opp en slik leieavtale. Isteden for leien etter leieavtalen kan utleieren dog kreve leie etter sine alminnelige leievilkår for den tidsperioden som leietakeren har disponert tingen. Forutsetningen er at dette følger uttrykkelig av leieavtalen.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)