Loven er gjort ufravikelig ved forbrukerkredittkjøp, forbrukerleie, kjøp med salgspant og ved ytelse av forbrukertjenester på kreditt, slik at det ikke kan avtales noe som innskrenker rettighetene en forbruker har etter kredittkjøpsloven, jf. kredittkjøpsloven § 2:

”§ 2. Ufravikelighet Ved forbrukerkredittkjøp, forbrukerleie, kjøp med salgspant og ved ytelse av forbrukertjenester på kreditt kan kjøperen, leietakeren eller tjenestemottakeren ikke på forhånd fraskrive seg rettigheter som han har i medhold av loven, når ikke annet er bestemt i lov. Ved forbrukerkredittkjøp kan kjøperen heller ikke på forhånd vedta annet verneting enn de lovbestemte, gi fullmakt til å slutte forlik på sine vegne eller avtale voldgift”.

Loven gir altså et minstevern. Kredittkjøpsloven § 2 annet ledd legger begrensninger i valg av verneting ved avtaleinngåelse. Altså kan man ikke omgå forbrukervernet ved å velge et land, hvor forbrukerinteressene ikke er vernet i like stor grad som i Norge eller EU.

Ved forbrukerkredittkjøp skal avtalen være skriftlig og underskrevet av kjøperen, jf. kredittkjøpsloven § 5a. De viktigste avtalevilkårene skal stå i avtalen.

Ӥ 5a. Kredittavtalen

Ved forbrukerkredittkjøp skal avtale om kreditt inngås skriftlig og være underskrevet av kjøperen. Kjøperen skal få utlevert et eksemplar av avtalen. Den skriftlige avtalen skal inneholde de viktigste avtalevilkårene. De skriftlige opplysningene som kjøperen før inngåelsen av kredittavtalen har mottatt etter reglene i §§ 4 eller 5, skal regnes som en del av kredittavtalen. Den skriftlige kredittavtalen skal dessuten angi hvilke kostnader som kjøperen under visse omstendigheter skal betale, og som etter § 6a første ledd bokstavene b til f ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den effektive renten. Disse omstendighetene skal angis nøyaktig. Er summen av kostnadene kjent, skal den opplyses. I motsatt fall angis om mulig en måte å beregne summen på etter det mest realistiske skjønn.

Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder bare når det gis kreditt for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden. Bestemmelsene gjelder ikke hvis kreditten ytes rente- og kostnadsfritt”.

Kredittkjøpsloven § 5a er i samsvar med forbrukerkredittdirektivet 87/102/EØF artikkel 4 nr. 1 og 3. Det kan medføre straffansvar for kredittyteren etter kredittkjøpsloven § 31, dersom lovens bestemmelser overtres, jf. Ot.prp. nr. 72 (1991-1992) side 87. Uriktige, ufullstendige eller misvisende opplysninger, vil i svært grove tilfeller kunne føre til helt eller delvis avtalesensur etter avtaleloven § 33 og § 36.

De skriftlige opplysningene som kjøperen får forut for avtalen etter kredittkjøpsloven §§ 4 eller 5 regnes som en del av avtalen, jf. kredittkjøpsloven § 5 a annet ledd. Kredittyteren kan som følge ikke ta inn andre vilkår i det endelige avtaledokumentet enn de vilkårene det allerede er opplyst om. Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for at opplysninger gitt etter kredittkjøpsloven §§ 4 eller 5 blir rettet, men kjøperen må ha fått rettelsen i skriftlig form og før avtaleinngåelsen, jf. Ot.prp. nr. 72 (1991-1992) side 88.

Etter kredittkjøpsloven § 5a tredje ledd kreves at kredittavtalen skal angi hvilke kostnader som kjøperen under visse omstendigheter skal betale, og som etter § 6a første ledd bokstavene b til f, ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den effektive renten.

Disse kravene gjelder bare når kreditt gis for mer enn 30 dager og forutsetter at kreditten ikke gis rente- eller kostnadsfritt, jf. kredittkjøpsloven §5a fjerde ledd. Bestemmelsene i § 5a første til tredje ledd gjel­ der bare når det gis kreditt for mer enn 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden, og gjelder ikke hvis kreditten ytes rente- og kostnadsfritt.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)