Kredittkjøp er kjøp, leie eller bruk av løsøre (vanlige gjenstander) mot vederlag, der hele eller deler av finansieringen av vederlaget skjer ved kreditt, jf. lov 21. juni 1985 nr 82 om kredittkjøp (kredittkjøpsloven) §1.

OBS!! Pr. 2010 ble kredittkjøpslovens innhold flyttet til finansavtaleloven. Utredningen er ikke omarbeidet i henhold, slik at utredningen viser til feil bestemmelser, selv om de fleste av reglene innholdsmessig ikke er endret, jf. http://www.lovdata.no/nyhet/2010/20100507-2046.html

Kredittkjøpslovens bestemmelser (nå finansavtaleloven) omfatter også kontokjøp (løpende kreditt i henhold til kontokredittavtale ved kredittkort) og forbrukerkredittkjøp kredittkjøp av løsøre til forbruker, når kreditten ytes eller formidles som ledd i næringsvirksomhet.

”§ 1. Lovens område Loven gjelder kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp), kontokredittavtaler, leie av løsøre som bestemt i § 29 og ytelse av forbrukertjenester på kreditt. Når ikke annet er bestemt i loven, gjelder den både forbrukerkredittkjøp og andre kredittkjøp. Når kreditt etter en kontokredittavtale kan nyttes også til annet enn kjøp av løsøre, får bestemmelsene i loven tilsvarende anvendelse så langt de gjelder kontokjøp. Loven gjelder ikke løsøre som kan registreres i skipsregister, kraftledningsregister eller luftfartøyregister. Særskilt avtale om kjøp på kreditt eller leie av tilbehør til slikt løsøre omfattes likevel av loven. For salgspant etter panteloven § 3-14 bokstav b i tilfeller som ikke er å anse som kredittkjøp etter § 3 nr 1 i loven her, gjelder §§ 15 til 19 i loven her tilsvarende”.

Kredittkjøpsloven gjelder utenfor forbrukerforhold i utgangspunktet kun løsørekjøp og leie av løsøre og får dermed ikke anvendelse på kjøp og leie av tjenester på kreditt utenfor forbrukerforhold som pakkereiser, flybilletter osv. Imidlertid er det her et unntak for kredittkort (kontokjøp) når kontokredittavtalen kan brukes til å kjøpe også tjenester, jf. kredittkjøpsloven § 1 annet ledd. I forbrukerforhold vil loven imidlertid også omfatte tjenester, og man bruker her betegnelsene forbrukerleie og ytelse av forbrukertjenester på kreditt.

En nærmere presisering av det loven omfatter, og definisjoner av lovens uttrykk, er gitt i kredittkjøpsloven § 3:

”§ 3. Definisjoner I loven menes med 1) kredittkjøp a) kjøp av løsøre der det er avtalt utsettelse med betaling av kjøpesummen eller noen del av den, b) kjøp av løsøre der kjøpesummen helt eller delvis dekkes ved lån og kreditten gis av selgeren eller av en annen på grunnlag av avtale med selgeren (lånekjøp), eller c) leie eller annen avtale om bruk av løsøre som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, dersom det er meningen at mottakeren skal bli eier av tingen 2) kontokjøp: kredittkjøp der kjøpesummen helt eller delvis dekkes på grunnlag av avtale mellom kjøperen (kontohaveren) og kredittyteren om løpende kreditt (kontokredittavtale) 3) forbrukerkredittkjøp: kredittkjøp av løsøre til forbruker, når kreditten ytes eller formidles som ledd i næringsvirksomhet 4) ytelse av forbrukertjenester på kreditt:

  • tjenesteytelse til forbruker,
  • når det enten er avtalt utsettelse med betaling av vederlaget eller noen del av dette, eller vederlaget helt eller delvis dekkes ved lån og kreditten gis av tjenesteyteren eller av en annen på grunnlag av avtale med tjenesteyteren, og
  • kreditten ytes eller formidles som ledd i næringsvirksomhet

5) forbrukerleie: leie av løsøre til forbruker, når utleien skjer eller formidles som ledd i næringsvirksomhet 6) kredittyter: selgeren og enhver annen som yter kreditt, eller som fordringen på betaling av kjøpesum eller tilbakebetaling av lån overdras til. 7) forbruker: fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet”.

Dersom kredittkjøpsloven ikke får anvendelse, vil kredittgiving og finansiering av kjøp gjennom kreditt kunne omfattes av lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)