En kontraktspartner hefter normalt fullt ut for opplysningssvikt som begås av de kontraktsmedhjelpere som han engasjerer for å oppfylle sine forpliktelser, på samme måte som om disse var foretatt av ham selv, jf. Rt. 1986.1386 Block Watne, på s 1393. (Se for øvrig nærmere under Erstatning – Ansvar for kontraktsmedhjelpere)

Prinsippet er blant annet omtalt i forarbeidene til avhendingsloven i Ot.prp.nr.66 (1990-1991) side 40 side 89 første spalte:

”Når paragrafen spør om kva « seljaren » måtte vite, er det ikkje berre spørsmål om seljaren personleg. I tillegg til seljaren personleg (og eventuelt organa for seljaren når seljaren er ein juridisk person), må ein sjå på tilhøva hos andre som har stått fram overfor kjøparen som den som heilt eller delvis tek seg av avhendinga på vegne av seljaren. Dette kan både vere personar som er tilsette hos seljaren, og personar som har som særskilt oppdrag å hjelpe til med den aktuelle avhending, t d ein eigedomsmeklar. Dei vert alle å identifisere med seljaren her. Dette gjeld sjølv om hjelparen ikkje har hatt fullmakt til å binde seljaren til sjølve avhendinga, men det må krevjast at hjelparen i det minste ville hatt fullmakt til å gi dei aktuelle opplysningane. »

Det er således klart at en kontraktsmedhjelper som gir opplysninger for selger, som takstmann eller agent, vil ansvarliggjøre selger som om han hadde sagt det selv. På samme måte kan ikke kjøper høres med at han ikke har fått opplysninger, dersom opplysningene eksempelvis er gitt til byggekyndig som kjøper hadde med på visning.

Regelen er videre omtalt i Rt. 2001 s. 369 ”Takstmanndommen”:

”Uttalelsene i forarbeidene trekker etter min mening i retning av at manglende opplysninger i en sakkyndig tilstandsrapport må likestilles med at selgeren personlig eller noen som har fullmakt fra selger unnlater å gi opplysninger. En takstmann som utarbeider en tilstandsrapport for selgeren, må i denne relasjon anses å ha som særskilt oppdrag å hjelpe til med salget når rapporten skal brukes overfor mulige kjøpere, selv om vedkommende ikke står fram overfor kjøper som den som har i oppdrag å selge eiendommen”.

Hvis feilopplysningen på grunn av svekket opplysningsplikt f.eks. ved as is-salg, medfører at parten kun hefter for manglende opplysninger som parten ”kjente eller måtte kjenne til,” er det et vilkår for identifikasjon at også kontraktsmedhjelperen ”kjente eller måtte kjenne til” opplysningene, jf. Rt. 2001 s. 369 ”Takstmanndommen”:

”Jeg bemerker til dette at selger bare har risiko for omstendigheter ved eiendommen som selgeren kjente eller måtte kjenne til. Tilsvarende må gjelde så langt selgeren identifiseres med den takstmann som har utarbeidet tilstandsrapporten, slik at bare manglende opplysninger som takstmannen kjente eller måtte kjenne til, kan belastes selgeren”.

Dersom kontraktsmedhjelperen er underlagt et streng profesjonsansvar og således er pålagt å utvise ekstra aktsomhet f.eks. en megler, vil selger hefte for kontraktsmedhjelperens feil dersom den er i strid med den aktsomhet som kreves til blant annet innhenting og formidling av opplysninger.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)