Dolus betyr skyld eller forsett, og vil omfatte de tilfeller der kontraktsbruddet er gjort forsettlig. Forsettet er som ellers at den som har levert mangelfullt har kjent til eller holdt det som overveiende sannsynlig at det forelå eller ville inntre mangel, men likevel valgt å inngå eller fortsette i kontraktsforholdet uten å opplyse om mangelen. Den som skal prestere lar være å oppfylle, fordi han har inngått en bedre avtale med andre. Eller den som skal prestere har opptrådt svikaktig under avtaleinngåelsen gjennom uriktig opplysninger, som har lurt den berettigete til å inngå en avtale han ellers ikke ville ha inngått. Ved forsett vil normalt vidtrekkende følger av kontraktsbruddet aksepteres. Man setter da adekvansen relativt vid ved utmålingen. I praksis vil det være vanskelig å bevise at man har villet prestere mangelfullt ”med vilje,” og dolus (forsett) som ansvarsgrunnlag er derfor lite praktisk anvendelig, og domstolene vil nok heller bygge på culpa eller andre ansvarsgrunnlag.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)