Avhjelp er en fellesbetegnelse på misligholdsbeføyelsene omlevering og retting. Man reparerer eller får ny vare, eller man gjør jobben på nytt til kunden er fornøyd. Reglene om retting og omlevering i kjøpsloven eller i bakgrunnsretten er for øvrig deklaratoriske. Omlevering og retting er de vanligste beføyelsene ved mangel. I entrepriseforhold er avhjelp den sentrale beføyelse ved kontraktsbrudd, og kontrakten er innrettet mot at mangelen skal fikses innenfor fastsatte frister, slik at vedtatte milepæler nås.

Avhjelp kjennetegnes også ved at misligholdsbeføyelsen som heving, krever spesiell reklamasjon når den brukes som offensiv beføyelse, dvs. ikke for å avskjære krav om prisavslag, erstatning, heving mv. Spesiell reklamasjon må inngis innen rimelig tid etter at nøytral reklamasjon er gitt. Som ved reklamasjoner ellers er kravet likevel i behold dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, jf. kjøpsloven § 35. Kjøper må ha gjort kravet om avhjelp gjeldende samtidig med reklamasjonen etter § 32, eller innen rimelig tid deretter, jfr. § 35. En generell reklamasjon er altså ikke tilstrekkelig.

Omlevering og retting blir ofte kalt for både offensive og defensive beføyelser, fordi beføyelsene også kan brukes defensivt av den som har levert (debitor) kontraktsgjenstanden for å avskjære et allerede fremmet krav fra mottaker (kreditor) om prisavslag eller heving. Regelen om avhjelp som defensiv beføyelse kan blant annet leses ut av kjøpsloven § 36. Mens retting kreves eller pågår (eller ved omlevering), har kjøper ikke krav på prisavslag eller heving. Konsekvensen av at kjøper nekter å motta avhjelp som han har p1ikt til å motta, er at kjøper mister sitt krav på heving eller prisavslag. Avhjelp skal her skje for selgerens "egen kostnad". Dersom avhjelpen er vellykket, vil kjøper miste krav på prisavslag eller hevning.

I forbrukerforhold er det satt en grense for to avhjelpsforsøk, slik at ved tredje gangs reparasjon eller ny vare, så kan forbruker heve kjøpet. Innenfor forbrukerkjøp kan man også i stor utstrekning velge mellom omlevering og retting. Forbruker kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering), hvis ikke gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader, jf. forbrukerkjøpsloven § 29.

Det er imidlertid tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at kjøper skal måtte finne seg i avhjelp:

1. Retting eller omlevering må for at den kan brukes som defensiv beføyelse ”skje uten vesentlig ulempe for kjøperen”. Spørsmålet om avhjelp kan skje ”uten vesentlig ulempe for kjøperen" vil være en helhetlig vurdering, der man blant annet tar hensyn til kjøpers behov for gjenstanden og veier behovet opp mot selgers interesse i å foreta avhjelp. Videre legges betydelig vekt på om selger har gjort mislykkede avhjelpsforsøk (maks to avhjelpsforsøk i forbrukerkjøp).

2. Dessuten må avhjelpen gjennomføres ”innen rimelig tid” etter at selger erklærte at han ville møte mangelskravet med avhjelp, jf. eksempelvis kjøpsloven §§ 36 og 37 første ledd. Hvis selger (realdebitor) gjør gjeldende at han vil møte mangelskravet med avhjelp, må han følge opp og faktisk avhjelpe mangelen innen rimelig tid. Venter han for lenge, mister han retten til å kreve avhjelp som defensiv beføyelse.

3. Endelig er det et vilkår at avhjelp kan skje "uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren". Kjøper trenger derfor ikke å ta imot et tilbud om avhjelp etter et mangelskrav, dersom han må legge ut til f.eks. transport for at avhjelpen blir gjennomført. Selger kan dermed ikke kreve avhjelp ved at kjøper må ta med en ting til verkstedet for reparasjon eller til lageret for ny vare.

Kjøper kan besørge manglene rettet på selgers bekostning dersom "det etter forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet på selgerens retting eller levering,” jf. kjøpsloven § 36 tredje ledd.

Konsekvensen av at avhjelp ikke blir foretatt rettidig er at kjøper kan besørge manglene rettet for selgers regning, jf. kjøpsloven § 34, eller kreve prisavslag eller heve kjøpet etter kjøpsloven § 38 eller kjøpsloven § 39.

Tidligere hadde ikke kjøper rett til å kreve omlevering eller retting uten videre, men innen kjøpsretten og spesielt forbrukerkjøpsretten kan nå kjøper kreve at selger reparerer eller gir ny vare. Selger har ved mangel p1ikt til å foreta retting og omlevering når kjøper krever det, hvis det ikke er urimelig tungvint eller umulig for selger.

En viktig prinsipiell forskjell på retting og omlevering, er at mangelen normalt må være vesentlig for at man kan kreve omlevering, mens vesentlighet ikke er et krav for retting. Kravet om vesentlighet for omlevering gjelder ikke ved forbrukerkjøp (se nedenfor), men da må ikke omlevering være umulig eller urimelig tyngende for selger. Selger har dessuten normalt rett til å velge å foreta omlevering som defensiv beføyelse i stedet for retting, dersom kjøper krever retting.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)