Kjøperens undersøkelsesplikt er antatt å være noe svakket i forbrukerkjøp. Forbruker kan ikke gjøre gjeldende mangel som han visste eller måtte ha visst forelå ved avtaleinngåelsen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 tredje ledd. Imidlertid foreligger ingen regel om at oppfordring til undersøkelser skjerper undersøkelsesplikten i betydelig grad for forbruker. Forbruker kan likevel bli ansvarlig for mangler som burde vært oppdaget, men selger har ved forbrukerkjøp ikke adgang til å skjerpe undersøkelsesplikten og redusere egen opplysningsplikt gjennom å oppfordre til å undersøke gjennom forbehold og lignende.

Forbrukeren har ikke en formell plikt til å undersøke tingen etter levering, slik som er nedfelt utenfor forbrukerkjøp i kjøpsloven § 31.

Ellers vil man kunne stille noe svekkede krav til undersøkelsesplikt utfra måten handelen inngås på. Der handelen skjer fort, og tingene tas i bruk umiddelbart etter levering, vil ofte tidsmomentet tilsi at det ikke skal stilles for store krav til undersøkelsesplikten verken før eller etter levering. I andre bransjer kan det være vanlig å stole ekstra mye på selgers opplysninger. Opplysninger i markedsføringen, prisen på varen, selgers renommé og profesjonalitet kan også være omstendigheter som tilsier at kjøper kan være mindre aktsom og foreta en dårligere undersøkelse eller utelate den helt.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)