En mottaker av en ytelse, typisk kjøper, har etter regelen i kjøpsloven § 20 ingen plikt til å foreta forundersøkelse av tingen, selv om manglende undersøkelse kan medføre at kjøper taper mangelskrav som han burde ha oppdaget.

Ved levering foreligger imidlertid en grunnleggende undersøkelsesplikt. Lojalitetsplikten er alminnelig antatt å øke etter at avtale er inngått, og det må således forutsettes at dem som mottar en ytelse så snart som mulig etter levering, undersøker at han har fått det han skal ha, både i forhold til kvalitet og mengde. Partene vil da i motsetning til ved forundersøkelse være i et rettslig forpliktende kontraktsforhold, og man har da nødvendigvis valgt bort muligheten for andre kontraktspartnere til transaksjon av samme kontraktsgjenstand. Kontraktspartneren har da med begrunnelse i den ulovfestede lojalitetsplikt krav på å vite så tidlig som mulig om det er problemer med kontraktsforholdet, slik at han kan innrette og planlegge sin virksomhet i henhold. Man hefter på samme måte for kontraktsmedhjelperes eller oppdragstakeres manglende undersøkelse

En oversikt over kjøperens undersøkelsesplikt ved levering er gitt i kjøpsloven § 31, som vil være vegledende for undersøkelsesplikten:

”§ 31. Kjøperens undersøkelse etter leveringen. (1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.

(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet, kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.

(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet”.

Forarbeidene til kjøpsloven i Ot.prp.nr.80 (1986-1987)s. 78 uttaler følgende om når undersøkelsesplikten inntrer:

”Første ledd fastslår hovedregelen om kjøperens undersøkelsesplikt. Plikten inntrer etter at levering har skjedd og da så snart kjøperen etter forholdene har rimelig høve til det. Hvor raskt undersøkelsen må foretas, avhenger bl a av hva slags ting kjøpet gjelder og hvor tingen blir levert. Skal kjøperen hente tingen hos en selger som bor på samme sted, f eks ved kjøp hos den lokale kjøpmann, vil han som regel kunne vente med undersøkelsen til han har fått brakt den heim. Gjelder det avansert teknisk utstyr eller liknende, må kjøperen også kunne ha rimelig god tid på seg til å gjennomføre undersøkelsen, mens man kan kreve at det skjer raskere dersom undersøkelsen er enkel å foreta. Tilsvarende må gjelde dersom kjøperen skal hente tingen på en transportterminal eller liknende. Han må også her kunne vente med å undersøke tingen til han har fått den til sitt bosted eller forretningssted. I slike tilfelle vil jo en undersøkelse også forutsette at eventuell innpakning blir fjernet, og det er lite praktisk å gjøre dette før man har fått tingen heim. Derimot kan det ha betydning for vurderingen etter §32 første ledd om kjøperen venter lenge med å hente tingen etter at han har fått melding om at den er kommet til terminalen”.

Dersom mottaker (kjøper) ikke overholder plikten til å undersøke At plikten ikke overholdes, får ingen direkte virkning, men det kan etter kjøpsloven § 32 føre til at kjøperen taper sin rett til å gjøre mangler gjeldende. For øvrig må kjøpsloven § 31 også ses i sammenheng med kjøpsloven § 49 annet ledd som gir kjøperen en rett til å undersøke tingen før han betaler kjøpesummen.

Undersøkelse ved levering kan få betydning for kreditors stilling ved et eventuelt mangelskrav. Det er vanlig at kjøperen skal undersøke varen eller sjekke at vederlag er korrekt, så snart han etter forholdene har rimelig anledning til det. Lojalitetsplikter tilsier her at den som mottar en ytelse undersøker om ytelsen er kontraktsmessig, så snart han har rimelig mulighet til å gjøre det.

Ved levering er risikoen for tingen overtatt av kjøper. Undersøkelse snarlig etter levering vil også kunne ha bevismessig betydning for om mangelen forelå da risikoen gikk over på kjøper eller mottaker, avhengig av hva slags mangel det er. Dersom det er snakk om en kvantitativ mangel og ikke kvalitativ, typisk at man har fått 20 kg poteter og ikke 25 kg som man har betalt for, vil man vanskelig kunne klage i ettertid dersom det kommer sent.

Ved ting så er det naturlig å undersøke at tingen kvalitativt fungerer og har riktige spesifikasjoner. Det kan vanskelig gjøres gjeldende lenge i ettertid at tingen hadde feil farge.

Reklamasjonsfristene løper i de fleste kontraktsforhold fra tidspunktet da kreditor burde ha oppdaget mangelen, hvilket tidligst vil kunne være når tingen eller ytelsen er mottatt. Dersom undersøkelse ved levering var mangelfull, vil det i enkelte tilfeller kunne innebære at det er reklamert for sent, dersom man kommer til at man ved normal forventet undersøkelse ville ha oppdaget mangelen. .

Videre vil reklamasjonsfristen begynne å løpe fra og med kjøper burde ha oppdaget mangelen ved undersøkelse etter leveringen, jf. kjøpsloven § 32:

Ӥ 32. Reklamasjon.

(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)