Undersøkelsesplikt

I ethvert kontraktsforhold har partene en plikt til å undersøke partenes ytelser. Det er særlig før avtaleinngåelsen og ved overlevering av ytelsen at kjøper eller mottaker plikter å undersøke i rimelig utstrekning hva slags avtale han begir seg inn på, og ved levering hva slags ytelse han har fått. Dersom det oppstår feil etter overlevering, plikter man som regel å undersøke nærmere omfanget av eventuelle mangler og gi melding om manglene gjennom reklamasjon. Les mer...

Undersøkelse før avtale inngås

Selger eller den som skal levere en ytelse (debitor) vil normalt kunne forutsette en viss undersøkelse, som grunnlag for selgers opplysningsplikt. Selger vil derfor kun være rettslig forpliktet til å fortelle om informasjon som kjøper har grunn til å rekne med å få. Selger skal slippe å forklare opplagte ting som bør oppdages ved normal undersøkelse av tingen innen rimelighetens grenser. I gamle dager sa man gjerne at der tingen taler for seg selv, kan selger tie. Til en viss grad er det fortsatt slik at selger ikke plikter å gi opplysninger om selvsagte ting ved en gjenstand, ei heller om ting som rimeligvis burde vært avdekket gjennom en forundersøkelse. Les mer...

Undersøkelse ved levering

En mottaker av en ytelse, typisk kjøper, har etter regelen i kjøpsloven § 20 ingen plikt til å foreta forundersøkelse av tingen, selv om manglende undersøkelse kan medføre at kjøper taper mangelskrav som han burde ha oppdaget. Les mer...

Alminnelig omfang av undersøkelser

En forundersøkelses grundighet generelt sett vil være avhengig av hva slags kontraktstype det er snakk om, og man sier gjerne at undersøkelsen må være i samsvar med god skikk. Det er heller ikke alltid anledning til å gjøre forundersøkelse som ved fjernsalg som postordre, netthandel, telefonsalg mv. Videre vil det være begrenset adgang til forundersøkelse i butikk, når ekspeditøren henter en ny vare fra lageret i en eske. Andre varer kan man ikke undersøke før den brukes eller konsumeres, som en flaske god vin. Omfattende kontraktsgjenstander som fast eiendom mv. kan kun undersøkes overflatisk ved en forundersøkelse. Med andre ord må kravene til undersøkelsen både ved avtaleinngåelse og ved levering måtte ta utgangspunkt i en konkret vurdering av kontraktsgjenstanden og de spesifikke omstendighetene ved avtalen. Les mer...

Skjerpet krav til undersøkelsesplikt

Rettspraksis har vektlagt et skjerpet krav til undersøkelse, dersom selgers opplysninger, forbehold eller andre omstendigheter ved avtalesituasjonen som kjøpets art tilsier at kjøper burde ha undersøkt nærmere. Ved salg av eiendom eller løsøre som er solgt ”as is” (som den er), vil ”as is”-klausuleringen rettslig sett skjerpe kravet til å foreta undersøkelse. Særlig ved levering/overtakelse vil det være et skjerpet krav til å måtte undersøke kontraktsgjenstanden nøye med tanke på å kunne reklamere så tidlig som mulig fra mangelen tidligst måtte ha vært oppdaget. Les mer...

Svekket krav til undersøkelsesplikt

Kjøperens undersøkelsesplikt er antatt å være noe svakket i forbrukerkjøp. Forbruker kan ikke gjøre gjeldende mangel som han visste eller måtte ha visst forelå ved avtaleinngåelsen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 tredje ledd. Imidlertid foreligger ingen regel om at oppfordring til undersøkelser skjerper undersøkelsesplikten i betydelig grad for forbruker. Forbruker kan likevel bli ansvarlig for mangler som burde vært oppdaget, men selger har ved forbrukerkjøp ikke adgang til å skjerpe undersøkelsesplikten og redusere egen opplysningsplikt gjennom å oppfordre til å undersøke gjennom forbehold og lignende. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)