Opplysningsplikt

Opplysningsplikter er de lovfestede og ulovfestede pliktregler som bestemmer at den ene kontraktspart plikter å informere den andre parten om opplysninger, som det må antas at man trenger å kjenne til, for å vite om man ønsker å inngå avtale, og som det er rimelig at man får kjennskap til. Opplysningsplikten er en direkte underplikt av den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold, og gir uttykk for at man skal være redelig med de opplysninger man gir den man skal inngå en bindende kontrakt med. Les mer...

Svekket opplysningsplikt

Det kan til en viss grad avtales at den ene part har mindre opplysningsplikt enn ellers. Avgrensning mot opplysningsplikt gjøres gjerne gjennom forbehold. Man kan ved kjøp avtale at tingen er ”solgt som den er”, eller gjennom å avtale at man ikke har ansvar for eventuelle skjulte mangler o.l. Imidlertid fratar ikke et forbehold om ”as is” debitor (selger eller tjenesteyter) enhver opplysningsplikt overfor kreditor, jf. Rt. 2002 s. 692 s. 702: Les mer...

Skjerpet opplysningsplikt

Utgangspunktet er at partene selv har risikoen for egne forutsetninger og forventninger. Dette utgangspunkt legges blant annet til grunn i Rt. 2002 s. 1110: Les mer...

Lovfestet opplysningsplikt

Kontraktslovgivningen har i blant annet kjøpsloven § 19 første ledd, forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd, avhendingsloven. §§ 3-7 og 3-8, håndverkertjenesteloven §§ 18 og 19, bustadsoppføringsloven §§ 26 og 27, samt husleieloven § 2-3, fastsatt normative og generelle utgangspunkt om at kontraktspartene plikter å gi helt sentrale opplysninger, eks. ”opplysninger som kjøper har grunn til å rekne med” og ”opplysninger som har virket inn på avtalen”. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)