For å unngå tap kan man noen ganger ha misligholdsbeføyelser allerede før misligholdet formelt har inntrådt – såkalt antesipert eller forventet mislighold. Vilkåret for å gjøre forventet mislighold gjeldende, er i hovedsak at det må fremstå som klart at den andre part ikke makter eller ikke har til hensikt å oppfylle vesentlige deler av kontrakten.

Det er strenge krav til klarhet i forhold til at misligholdet må inntre. Det er ikke tilstrekkelig å kun anta eller mistenke vanskeligheter i forhold til oppfyllelse, men det må foreligge klare holdepunkter for at den annen part ikke vil kunne klare å oppfylle vesentlige deler av kontrakten. Er det kun mindre deler av kontrakten som ikke kan oppfylles, vil man normalt ikke kunne anføre antesipert mislighold.

Typisk ved forestående konkurs, vil man ha rett til å bryte kontrakten og holde tilbake egen ytelse, dersom det er klart at kjøper ikke vil kunne innfri kjøpet. Videre dersom man etter inngått avtale ser at man kommer til å bli lurt, så kan man holde tilbake egen ytelse eller fri seg fra hele kontrakten. Man har da også rett til å stanse overlevering av ytelsen, dersom den er sendt.

Ved forventet mislighold er det avgjørende at den part som innstiller sin ytelse ut fra lojalitetshensyn, varsler den annen part. Det må således reklameres også for forventet mislighold, dersom det skal kunne påberopes. Begrunnelsen for slik reklamasjon, er at debitor skal kunne få mulighet til å imøtegå påstandene om sviktende mulighet eller hensikt til å levere, og eventuelt få mulighet til å sikre betryggende sikkerhet for gjennomføring av avtalen.

Dersom det stilles betryggende sikkerhet, kan man likevel ikke handle ut fra forventet mislighold, og man må da gjennomføre avtalen.

Regler om forventet mislighold finnes blant annet i kjøpsloven §§ 61-63.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)