Kontraktsretten bygger som avtaleretten på prinsippet om at kontrakter skal holdes (pacta sunt servanda) I Norske Love av 15. april 1687 art. 5-1-2 er prinsippet gjort til norsk lov med følgende ordlyd:

”Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere”.

Mens kontraktsrett er reglene om kontraktsparters rettigheter og plikter innenfor inngåtte kontrakter, omfatter avtaleretten reglene om hvordan avtaler gyldig blir juridisk bindende (herunder inngåelse ved fullmakt), reglene om ugyldige avtaler (svik, tvang, åpenbar urimelighet), avtalesensur (justering av avtaler utfra rimelighetsbetraktninger eller innskrenkende og utvidende fortolkning) og vanlig tolking av avtaler (hvordan skal kontrakten forstås).

Samtidig vil generelle kontraktsrettslige regler gå inn og supplere (utfylle) avtalefortolkningen, der avtaler er tause eller uklare om rettigheter og plikter. Kontraktsretten inneholder generelle plikter og rettigheter som må antas å foreligge, selv om de ikke uttrykkelig er avtalt i den enkelte kontrakt.

Eksempler på slike generelle kontraktsrettslige rettigheter og plikter som partene må følge, kan blant annet være leveringsplikter, prinsippet om ytelse mot ytelse, retten til å heve ved vesentlig mislighold, rett til erstatning ved forsettlig eller uaktsomt kontraktsbrudd, tapsbegrensningsplikter, opplysningsplikter før, under og etter gjennomføringen av avtalen, undersøkelsesplikter, plikt til å dra omsorg for tingen, regler om når risikoen for tingen går over på den annen og generelle lojalitetsplikter i kontraktsforhold.

Disse generelle reglene er utviklet gjennom flere års rettspraksis, og kalles gjerne for bakgrunnsretten. Bakgrunnsretten antas å gjelde i varierende grad for alle typer kontrakter, dersom ikke noe annet konkret er avtalt eller lovfestet i en spesiell kontraktslov. De kan således anvendes analogisk så langt de passer på andre kontrakter. Bakgrunnsretten vil også modifiseres av bransjepraksis, kutyme og sedvane, som vil kunne være med på å modifisere rekkevidden av de kontraktsrettslige regler i det konkrete tilfelle. I Rt. 2000 s. 632 ble kjøpslovens regler anvendt analogisk på en elverkskontrakt i en kontraktstvist som hadde oppstått som følge av prisendringer etter deregulering av elmarkedet:

”Jeg er enig med partene i at kjøpslovens erstatningsregler må kunne anvendes analogisk på mislighold av den type vi har med å gjøre i denne sak, og som ikke går direkte inn under loven, jf. Bergem/Rognlien: Kjøpsloven 2. utg. side 37-38, men jeg antar at alminnelige kontraktsrettslige prinsipper langt på vei ville gi de samme erstatningsmessige konsekvenser”.

Rettsvirkningen for kontraktsforholdet av oppstått mangel eller annet mislighold, vil således være en sammensatt vurdering av størrelsen på misligholdet og misligholdets betydning for kontraktspartene, som vil kunne variere innenfor de forskjellige kontrakter blant annet på bakgrunn av pris, om det er resultatytelse eller prestasjonsytelse, partenes forventninger etter markedsføring eller gitte opplysninger, kontraktstype og lovverk for kontraktstypen mv.

Videre vil flere av spesiallovene for kontrakter (for eksempel arbeidsmiljøloven for arbeidsavtaler eller husleieloven for husleieavtaler) legge klare begrensninger i lov på hva som kan avtales mellom partene i den enkelte avtale gjennom lovregler som er ufravikelige ved avtale (begrensning i avtalefriheten). Avtalene blir ikke uten videre ugyldige hvis avtalen strider mot en lovregel som ikke kan fravikes, men den enkelte bestemmelse som strider imot bestemmelsen kan settes ut av kraft, og partene kan påberope seg rettighetene som lovregelen gir for kontrakten.

Avtaleretten behandler regler og prinsipper for avtaletolking og sensur av urimelige vilkår, og mangler ved avtaleinngåelsen (svik, tvang, alder, sinnsykdom osv.).

Således vil det i de fleste kontraktstvister være et samspill mellom avtalerettslige regler (for å få fastslått hva som er det rettslig bindende innhold av kontrakten) og kontraktsrettslige regler (for å få fastslått hvilke kontraktsrettslige rettigheter og plikter kontrahentene har overfor hverandre i henhold til kontrakten).

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)