Force majeure (fransk for stor kraft) er betegnelsen på en ytre, plutselig og ekstraordinær hendelse av et visst omfang som er av en slik art at den hindrer partene i oppfyllelse av kontrakten, og som kontraktspartnerne ikke har kontroll over eller rimeligvis kunne forutsett. Det som kjennetegner en force majeure hendelse er at den er utenfra, ekstraordinær og upåregnelig. Eksempler på hendelser som er force majeure er typisk krig, jordskjelv, flom, opprør, generalstreik mv.

Hvis forholdene ligger utenfor partenes kontroll og forutsetninger i slik grad at det kan betegnes som force majeure, suspenderes partenes oppfyllelsesansvar. Det er vanlig å ha klausuler om unntak fra oppfyllelsesansvar eller erstatningsansvar ved force majeure, men regelen er etablert som en ulovfestet regel som fritar kontraktspartnerne fra å oppfylle så lenge hindringen vedvarer. Straks hendelsen som kan betegnes som force majeure bortfaller, plikter normalt partene å gjennomføre kontrakten igjen, hvis ikke forutsetningene for avtalen er blitt urimelig endret etter oppholdet.

Det er ikke vilkår om at force majeure gjør oppfyllelse umulig, så lenge oppfyllelse blir urimelig tyngende. Det kan også foreligge økonomisk force majeure ved hyperinflasjon eller importrestriksjoner. Selger kan da fritas fra å levere etter regelen om force majeure dersom kostnadene for å oppfylle blir så høye at hele avtaleforholdet blir urimelig, jf. Rt. 1951 s. 371 (Vedbolagsdommen (voldgift) s. 381):

”Det som etter dette må bli det avgjørende er om det kan tillegges betydning av Vedbolaget for å kunne oppfylle kontrakten således som denne var inngått i juni 1939, måtte gjøre en økonomisk oppofrelse av slike dimensjoner som omtalt i det foregående. Voldgiftsretten er kommet til det resultat at Vedbolaget i den situasjon som i så henseende forelå ikke kunne være forpliktet til å fortsette leveringen på de opprinnelige kontraktsvilkår”.

Ran og innbrudd og liknende uventede omstendigheter kan i sjeldne tilfeller anses som force majeure, jf. Rt. 1998 s. 1815. I hvor stor grad det er en speciegjenstand som må skaffes, eller om tilsvarende ting kan skaffes der hindringen ikke befinner seg, vil da kunne få betydning for om det foreligger force majeure omstendigheter, jf. også Rt. 1970 s. 1059 (Knutelin s. 1071):

”Når det endelig gjelder den utvei å erstatte manglende knutelin med knuteløst lin, kan retten ikke finne det ansvarsbetingende at saksøkte ikke foreslo for Gullvik, eller uten videre tok initiativet til at dette ble gjort. En objektive sakkyndig vurdering av den tekniske side av saken foreligger ikke, men på grunnlag av det som er kommet frem må retten tro at det ikke ville ha vært forsvarlig på denne del av noten å anvende knuteløst lin mellom bolker av sterkere og mere elastisk knutelin”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)