Det er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet i kontrakt for at det skal kunne pålegges erstatningsansvar. Imidlertid vil karakteristikken grovt uaktsom kunne få betydning for utmålingen, ved at mer avledet indirekte tapsfølger også kan dekkes, og anses som adekvate innenfor årsakssammenhengen. Videre vil vanlige ansvarsbegrensninger også kunne fortolkes innskrenkende mot grov uaktsomhet.

Da kontraktsansvaret er strengt kreves ikke mer enn et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte, hvor man er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet, jf. Rt. 1989.1318,

”For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet. Dersom det faglige nivå hos vedkommende ikke holder mål, vil dette etter omstendighetene kunne utgjøre grov uaktsomhet. Når en advokat innlater seg på et oppdrag som det foreliggende uten å kjenne de grunnleggende rettsregler som har betydning, kan han etter min mening vanskelig unngå å bli sterkt bebreidet. Det ansvar han derved kommer i, må anses pådratt ved grov uaktsomhet.

Mangelfullt faglig nivå hos den som utfører oppdraget kan således etter omstendighetene kvalifisere som grovt uaktsomt, dersom det faglige avviket er markant. Overtredelse av sentrale sikkerhetsregler eller rutiner vil ofte være grovt uaktsomt Betydningsfulle svikt i oppfyllelsen av bransje- og yrkesnormer er relevante for vurderingen av aktsomhetsnormen, men gir ikke i seg selv nok til å konstatere ansvar som nevnt i Rt. 2001 s .1702.

“Jeg er enig med Myhre i at den yrkesetiske normen er relevant for den erstatningsrettslige aktsomhetsvurderingen, men bemerker at det rimeligvis ikke kan være slik at ethvert normbrudd isolert sett må anses som erstatningsbetingende uaktsomhet. Jeg går ikke nærmere inn på dette, da det etter min vurdering ikke er påvist årsakssammenheng mellom den påståtte uaktsomhet og tapet”.

Man kan også søke veiledning fra erstatningsretten, hvilket ble sagt i blant annet Rt. 1995 s. 486:

”Når det gjelder det nærmere innhold i begrepet grov uaktsomhet slik det er brukt i vegfraktloven § 38, antar jeg at dette må bestemmes som i den alminnelige erstatningsrett. Hvorvidt en kjøring skal anses som grovt uaktsom, må således avgjøres i forhold til det gods som transporteres”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)