Dolus betyr skyld eller forsett, og vil omfatte de tilfeller der kontraktsbruddet er gjort forsettlig. Dolus/forsett omfattes av den subjektive skyldregel i kjøpsloven § 40 tredje ledd.

Forsettet er som ellers at den som har levert mangelfullt har kjent til eller holdt det som overveiende sannsynlig at det forelå eller ville inntre mangel, men likevel valgt å inngå eller fortsette i kontraktsforholdet uten å opplyse om mangelen.

Eksempelvis: Den som skal prestere lar være å oppfylle, fordi han har inngått en bedre avtale med andre, vil normalt misligholde forsettlig. Eller den som skal prestere har opptrådt svikaktig under avtaleinngåelsen gjennom uriktig opplysninger, som har lurt den berettigete til å inngå en avtale han ellers ikke ville ha inngått. Ved forsett vil normalt vidtrekkende følger av kontraktsbruddet aksepteres. Man setter da adekvansen relativt vid ved utmålingen. I praksis vil ikke forsett føre frem som ansvarsgrunnlag, da man i praksis heller vil avgjøre med grunnlag i andre ansvarsgrunnlag som culpa eller kontrollansvaret, som følge av at forsett vekker assosiasjoner med svikaktig opptreden, hvilket kan oppleves som unødig belastende og injurierende. Av samme grunn er det skjerpede beviskrav for forsett, og således betydelig vanskeligere å bevise at kontraktsbruddet ble gjort forsettlig. Normalt vil det derfor ha lite ved seg å anføre dolus/forsett som ansvarsgrunnlag.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)