Selger har plikt til å foreta omlevering når kjøper krever det ved såkalte genuskjøp (dvs. at gjenstanden fullt ut kan erstattes med en annen), dersom mangelen er vesentlig. Hvilke momenter som vektlegges i om mangelen er vesentlig er nevnt i forarbeidene til kjøpsloven Ot. prp. nr. 80 (1986-1987) s. 84 og 85:

”Som etter gjeldende rett er hovedvilkåret for omlevering at mangelen er vesentlig. Hvorvidt kontraktbruddet er vesentlig, må vurderes ut fra det konkrete tilfellet. Bl a må det legges vekt på mangelens faktiske betydning for kjøperen. Det er ikke avgjørende hva kjøperen selv mener om mangelens betydning. På den annen side er det den konkrete kjøperens situasjon som må vurderes. Ved denne vurderingen må det også tas hensyn til mulighetene for å få mangelen avhjulpet på annen måte enn ved omlevering, når retting kan skje før kontraktbruddet samlet sett blir av vesentlig betydning. I denne forbindelse må det kunne tas hensyn også til kjøpets karakter. Ved tilvirkingskjøp vil f eks selgeren kunne lide tap ved at han blir sittende med en mangelfull, spesialtilvirket ting som han ikke blir kvitt på annen måte. Det bør derfor i slike tilfelle tas særlig hensyn til muligheten for å rette mangelen. (Jf ellers andre punktum og merknadene nedenfor til dette.) Videre vil det ha betydning om situasjonen var slik at selgeren verken innså eller burde ha innsett at mangelen var vesentlig. Innholdet i Vesentlighetskravet er ellers tilsvarende det som følger av §25, jf merknadene til den paragrafen”.

Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en ting som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen, jf. kjøpsloven § 34 annet ledd tredje punktum. Kjøper kan dermed ikke kreve omlevering dersom tingen ikke med rimelighet kan erstattes av en annen. Tilsvarende ting må som hovedregel være tilgjengelig for selger. Dersom gjenstanden er en spesiegjenstand (ikke generisk) for eksempel et bestemt maleri som er unikt, så kan man aldri kreve omlevering.

Omlevering kan imidlertid ikke skje dersom det foreligger hindring for oppfyllelse etter kontrollansvaret som nevnt i kjøpsloven § 23, jf. kjøpsloven § 34 annet ledd annet punktum. Kjøper kan heller ikke kreve omlevering dersom omlevering for selger er uforholdsmessig tyngende, eller selger er forhindret fra å levere (force majeure), jf. kjøpsloven § 23. Om omlevering vil være uforholdsmessig tyngende vil være en vurdering av om ulempen eller kostnaden for selgeren er såpass stor at de står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i omlevering.

Det er videre normalt et vilkår for omlevering at kjøper eller mottaker kan levere tilbake gjenstanden i vesentlig samme stand og mengde som han mottok den, jf. eks. kjøpsloven § 66.

”§ 66. Tap av krav på heving og omlevering.

(1) Kjøperen kan heve kjøpet eller kreve omlevering bare dersom han leverer tingen tilbake i vesentlig samme stand og mengde som han mottok den. Han taper likevel ikke retten til å heve eller kreve omlevering dersom (a) årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde, er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på kjøperen; (b) tingen helt eller delvis er gått til grunne eller forringet som følge av handling som trengs for å undersøke om tingen har mangel; eller

(c) tingen helt eller delvis er solgt videre i vanlig omsetning eller er forbrukt eller forandret av kjøperen under forutsatt bruk før han oppdaget eller burde ha oppdaget den mangel som er årsak til avvisingen.

(2) Kjøperen taper heller ikke retten til å heve kjøpet eller kreve omlevering dersom han ved tilbakeleveringen erstatter den verdireduksjon tingen har hatt. Bestemmelsen her gjelder ikke internasjonalt kjøp”.

Selv om parten ikke er i stand til å levere tilbake mottatt ytelse i samme stand og mengde, gis det likevel normalt rett til omlevering dersom 1. årsaken er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på kjøperen, 2. tingen helt eller delvis er gått til grunne eller forringet som følge av handling som trengs for å undersøke om tingen har mangel, 3. tingen helt eller delvis er solgt videre i vanlig omsetning eller er forbrukt eller forandret av kjøperen under forutsatt bruk før han oppdaget eller burde ha oppdaget den mangel som er årsak til avvisingen.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)