Det må i kjøpsretten skilles mellom heving fremover i tid (ex nunc), og heving bakover i tid (ex tunc) der partenes ytelser skal tilbakeføres, slik at partene stilles som om avtale ikke var inngått. Hevingsretten vil normalt være utvidet dersom det er snakk om løpende ytelser, som abonnement eller løpende vareleveranser. Begrunnelsen for at hevingsretten er utvidet ved løpende ytelser, er at det ikke vil koste partene like mye å avslutte levering av ytelsene, ettersom det ikke vil skje en tilbakeføring. Ved heving av løpende leveranser, vil man simpelthen slutte å fortsette å levere. Hvis heving vil ramme den som leverer urimelig hardt (for eksempel at mottaker er eneste eller største kunde), må det også vurderes i forhold til om mangelen er vesentlig nok til å heve.

Hevingsretten kan normalt også utvides, dersom det er reklamert for mangelen nøytralt og heving av avtalen spesielt, og kreditor fastsetter en rimelig tilleggsfrist for å avhjelpe mangelen (såkalt nachfrist). Om tilleggsfristen er rimelig vil som ellers bero på en konkret skjønnsmessig vurdering av kontraktsforholdet og partenes behov. Dersom tilleggsfristen er rimelig, og riktig oppfyllelse fortsatt uteblir, vil man i større grad akseptere heving i de fleste kontraktsforhold; typisk kjøpsforhold.

Dersom det ikke er løpende ytelser, kan debitor (den som skal levere) miste sin hevingsrett ved selv å oppfylle og la den annen part overta bruken, selv om kjøper ikke har betalt eller prestert jf. kjøpsloven § 54. Selger er da henvist til inkasso for å få drevet inn den pengeytelsen som kjøper er forpliktet til å yte. Selgeren kan normalt bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)