Reklamasjonen skal opplyse selger om hva som er mangelen, evt. omfang av mangelen og hva som kreves, og er begrunnet i de ulovfestede lojalitetshensyn og opplysningsplikten i kontraktsforhold. Etter kjøpsloven § 32 første ledd må kjøperen angi ”hva slags mangel det gjelder ”. En veiledende forklaring på hva en reklamasjon generelt må inneholde er gitt i forarbeidene til kjøpsloven (Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s 80):

”Det kreves etter ordlyden at meldingen også angir hva slags mangel det gjelder. Bestemmelsen kan her neppe tas helt strengt på ordet. Det kan ikke alltid kreves en snever og presis angivelse. Det kan tenkes situasjoner hvor det foreligger klare symptomer på mangel uten at det er mulig å si akkurat hva slags mangel det er tale om. I så fall må det være tilstrekkelig å angi hvordan manglene viser seg”.

Videre antas i større kontrakter, der utviklingen av mangelssituasjonen med tiden vil kunne vise seg å medføre store kostnader for den som er ansvarlig - å foreligge en ulovfestet plikt til å utdype og supplere en reklamasjon så snart som mulig, dersom det på reklamasjonstidspunktet ikke er klarlagt fullt ut hva slags type mangel som påberopes og evt. omfang.

Ved større kontrakter om kjøp av turbiner, skip mv. kan det kanskje på ulovfestet grunnlag sies å foreligge en oppfølgingsplikt om å supplere reklamasjonen ut fra lojalitetshensyn, etter hvert som man får mer kunnskap om mangelens art og omfang. Kravet til reklamasjonens innhold, og om reklamasjonen må følges opp, vil måtte vurderes konkret ut fra kontraktstype og bransjeforhold. De fleste større kjøp av ting, er regulert av egne entreprisekontrakter, som har egne regler for reklamasjon. I tekniske entreprisekontrakter vil det kanskje være behov for større grad av spesifisering og også oppfølging, slik at entreprenøren lettere kan vurdere risikoen for prosjektet. Ofte benyttes avviksskjema og liknende rapporteringsskjemaer i større tekniske prosjekter.

Det er ikke krav om at reklamasjonen inneholder ordet ”reklamasjon” eller sier ”det reklameres herved” osv. Imidlertid må det fremkomme noenlunde klart at det ikke er levert i henhold til avtalen, og at det er muligheter for at kravshaver vil gjøre gjeldende misligholdsbeføyelse. Mao. må det ikke være snakk om en ren misnøyeytring, men fremkomme som en nærliggende mulighet at kravshaver vil kunne komme til å kreve at det ordnes opp på en eller annen måte i forhold til mangelen.

Man stiller normalt strengere krav til en reklamasjons presisjon og oppfølging i næringsvirksomhet, der det nok klart i reklamasjonen må komme frem at det foreligger avtalebrudd, hva avtalebruddet går ut på og at misligholdsbeføyelser vil bli gjort gjeldende. Vilkåret er her at reklamasjonen er så klar at den som det kreves noe av forstår grunnlaget for kravet og hva som kreves. Formålet er å skape forutberegnelighet og la den som blir krevet få muligheten til å innrette sin drift i henhold til kravet så tidlig som mulig. Samtidig vil det måtte spesifiseres spesielt om krav om heving, retting eller omlevering gjøres gjeldende.

I forbrukerforhold vil man nok klart stille mildere krav til tydelighet og presisjon, og vil nok kunne akseptere mer uklare utsagn som ”jeg er ikke fornøyd med...” eller ”et eller annet er galt med apparatet når jeg trykker på knappen” o.l.

Imidlertid vil det også i næringsforhold ut fra de konkrete omstendigheter og det spesielle kontraktsforhold og samarbeid mellom partene, fra tid til annen kunne anses som godt nok reklamert basert på en helhetlig vurdering av samtaler, korrespondanse, innrettelse og omstendighetene for øvrig, selv om reklamasjonen i seg selv ikke i seg selv har vært presis nok, jf. Rt. 2005 s. 257 ”Epilight”:

”På bakgrunn av forklaringene til Johannesen og Sakshaug legger jeg til grunn at Johannesen helt fra leveringstidspunktet var i kontinuerlig kontakt med Sakshaug om at apparatet ikke virket som forutsatt. Klagene var rett nok den første tiden konsentrert om en feil ved apparatets software som ikke hadde noen betydning for dets effekt. Men i tillegg tok hun flere ganger opp å få en oppgraderingspakke, som hadde vært omtalt under kontraktsforhandlingene, men som ikke ble levert, og som hun håpet ville øke apparatets effekt. Når hun, i likhet med Sakshaug, fortsatt ikke kan ha skjønt at problemet var at selskapet var forespeilet egenskaper som ikke kunne oppnås, kan ikke en manglende presisering av den mangelen som nå påberopes, medføre at reklamasjonen er for sent fremsatt”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)