Prisen er sentral ved ethvert kjøp og vil få betydning for både om avtale anses for inngått, og for hvilke forventninger kjøper kan stille til tingen. Prisen skal normalt følge av den inngåtte avtale.

I kjøpsloven § 45 er det lagt til grunn en fortolkningsregel om at kjøperen skal betale gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig, dersom kjøp er inngått uten at prisen følger av avtalen. Er det ingen slik gjengs pris, må kjøperen betale det som er rimelig under omsyn til tingens art og godhet og forholdene for øvrig. Etter kjøpsloven § 46 følger at mengden på det tidspunkt da risikoen for tingen går over på kjøperen legges til grunn for prisen, dersom kjøpesummen fastsettes etter tall, mål eller vekt. vekten av innpakningen skal fratrekkes ved pris som fastsettes etter vekt, jf. kjøpsloven § 46 annet ledd.

Regelen i kjøpsloven § 46 er nærmere forklart i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 99:

”Første ledd regulerer de tilfelle der prisen ikke følger av partenes avtale. Er det uttrykkelig angitt en totalpris eller pris pr enhet i kjøpsavtalen, blir selvsagt denne avgjørende. Prisen kan også framgå på annen måte, f eks ved at det henvises til prisnotering på et bestemt marked e l. Har selgeren en prisliste som omfatter det aktuelle kjøpet, vil det ofte måtte anses å følge av avtalen at den pris som er oppgitt i listen skal legges til grunn. Har selgeren eller noen for hans rekning i markedføringen av varen oppgitt en pris, vil denne som regel måtte anses avtalt, med mindre den er rettet før kjøpet eller noe annet er uttrykkelig avtalt”.

Hvis kjøperen har fått rekning, faktura eller nota, er han bundet av den pris som er oppført, dersom kjøper ikke innen rimelig tid sier fra at han ikke godtar den, såfremt ikke lavere pris følger av allerede inngått avtale eller den oppførte pris er urimelig, jf. kjøpsloven § 47. Bestemmelsen gjelder ikke når lavere pris følger av avtale eller den oppførte pris er urimelig.

Kjøper plikter etter kjøpsloven § 48 å betale i henhold til avtalen eller når selger krever det, på selgerens forretningssted eller der overleveringen skjer:

”§ 48. (1) Kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83). Dersom betaling skal skje mot overlevering av tingen eller dokument, skal det gjøres på det sted overleveringen skjer. (2) Plikten til å betale kjøpesummen omfatter også plikt etter avtalen til å akseptere veksel, stille remburs, bankgaranti eller annen sikkerhet samt å treffe andre tiltak for å få betalt kjøpesummen. (3) Selgeren svarer for økte kostnader i forbindelse med betalingen som skyldes at han har flyttet sitt forretningssted etter at kjøpet ble inngått”.

Forfall på betalingen skal følge av avtalen. Dersom betalingstiden ikke er avtalt, er det oppstilt en regel i kjøpsloven § 49 første ledd om at betaling da skal skje når selger krever det. Videre er det nedfelt en rett til undersøkelse av tingen før betaling skjer ved mulighet, og regler om betaling ved konossement ved transport av tingen, jf. kjøpsloven § 49:

”§ 49. (1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal kjøperen betale når selgeren krever det, men ikke før tingen blir overlevert kjøperen eller stilt til hans rådighet i samsvar med avtalen og loven. (2) Før kjøperen betaler har han likevel rett til å få undersøke tingen på vanlig måte, når dette ikke er uforenlig med den avtalte framgangsmåte for levering og betaling av kjøpesummen. (3) Dersom det brukes konnossement ved transporten av tingen til bestemmelsesstedet, eller transporten til kjøperen for øvrig skjer på slike vilkår at selgeren ikke kan rå over tingen etter betalingen, kan betaling kreves mot konnossement, fraktbrev eller annet bevis for at tingen blir transportert på slike vilkår. Dette gjelder selv om tingen ikke er kommet fram eller kjøperen ikke har hatt høve til å undersøke den”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)