Mangelsbegrepet omfatter at gjenstanden ikke har avtalt kvalitet eller kvantitet eller andre avtalte egenskaper, som for eksempel avtalt farge og størrelse, eller at varen ikke er i forventet stand ut fra krav til vanlig god vare.

Mangelsbegrepet omfatter tradisjonelt ikke forsinkelse, dvs. at det ikke er levert eller prestert til avtalt tid. Forsinkelse er likevel kontraktsmislighold (av leveringsforpliktelser), og i kjøpsloven er det egne regler for mislighold som er forsinkelse. Hvis det er levert forsinket vil ikke tingen nødvendigvis ha mangel, men kjøper kan kreve misligholdsbeføyelser som følge av forsinkelsen.

Hva som skal til for at en ting som er kjøpt har mangel, er regulert i kjøpsloven § 17. Kjøpsloven § 17 slår i første ledd fast at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. I ennet ledd er det angitt hvilke egenskaper en vare normalt forutsettes å skulle ha, med mindre partene har avtalt noe annet. Dersom tingen ikke er i samsvar med det som konkret er avtalt etter første ledd, eller ikke har de opplistede bruksegenskapene som er forutsatt mellom partene etter annet ledd, vil den ha mangel, jf. kjøpsloven § 17 tredje ledd:

"§ 17. Varens egenskaper. (1) Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. (2) Dersom annet ikke følger av avtalen, skal tingen: (a) passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til; (b) passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, unntatt når forholdene viser at kjøperen for så vidt ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det; (c) ha egenskaper som selger har vist til ved å legge fram prøve eller modell; (d) være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen. (3) Tingen har mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene i paragrafen her".

Utgangspunktet for mangelsvurderingen etter kjøpsloven § 17 er gitt i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 59:

” Bestemmelsen fastslår det grunnleggende hovedprinsipp at tingen skal være i samsvar med det som er avtalt. Det gjelder både tingens art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning. Henvisningen til mengde må ses i sammenheng med bestemmelsen i § 43 (2), som innebærer at reglene om mangler kan komme til anvendelse når leveringen er ufullstendig hva angår mengde. Med « andre egenskaper » siktes til f eks varens holdbarhet. Når det gjelder henvisningen til innpakning, må det være klart at en skade på innpakningen ikke uten videre gir noen rett for kjøperen til å gjøre gjeldende beføyelser på grunn av mangler, såframt selve tingen er uskadd. Innpakningen har jo her fylt sin funksjon, nemlig å beskytte tingen fra skade. Men dette stiller seg annerledes dersom det gjelder en ting som er beregnet på videre transport i den samme innpakningen, noe som er nokså praktisk bl a i dagligvarehandelen. Innpakningen kan også ha selvstendig betydning i andre tilfelle: Dersom det følger av avtalen at tingen skal pakkes for transport og dette ikke er gjort når kjøperen kommer for å hente den, foreligger det en mangel etter § 17. Har tingen ikke de egenskaper som er avtalt, foreligger det mangel. Det kan f eks være tekniske spesifikasjoner i avtalen som ikke er oppfylt. Har selgeren garantert eller tilsikret en bestemt egenskap ved tingen, foreligger mangel såframt denne egenskap ikke er til stede. Det spiller i prinsippet ingen rolle om den leverte tingen har samme verdi eller anvendelighet til sitt formål som den avtalte tingen. Har man kjøpt en rød skjorte, men får levert en blå, foreligger mangel. At tingen skal være i samsvar med det som følger av avtalen innebærer at ikke bare avtalens tekst, men også partenes forutsetninger og andre forhold rundt det enkelte kjøpet kan ha betydning”.

Kjøpsgjenstanden vil også etter kjøpsloven § 18 ha mangel dersom tingen ikke svarer til opplysninger som selger i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på transaksjonen. Det samme gjelder opplysninger som er påført varen gjennom merking, tekst, bruksanvisning eller som har fulgt med varen fra tidligere ledd:

"Ӥ 18. Opplysning om egenskaper eller bruk.

(1) Reglene om mangler gjelder også når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.

(2) Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når tingen ikke svarer til opplysning som noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Dette gjelder ikke om selgeren verken visste eller burde ha visst at opplysningen var gitt.

(3) Reglene i første og andre ledd gjelder ikke når opplysningen i tide er rettet på en tydelig måte”."

Rettsmangler omfattes også av mangelsbegrepet, og innebærer at kjøper ikke har fått den rett til gjenstanden eller tjenesten overfor tredjemann som avtalen legger til grunn. Det vil for eksempel være en rettsmangel, dersom en gjenstand er beheftet med pant, uten at panteheftelsen var en del av avtalen, eller dersom tingen er beheftet med annen heftelse – som bruksrett, servitutt mv. Det vil også være rettsmangel, dersom tingen helt eller delvis eies av tredjemann, for eksempel at tingen eies i sameie med en annen person, jf. kjøpsloven § 41:

Ӥ 41. Rettsmangler. Andre tredjemannskrav.

(1) Har tredjemann eiendomsrett, panterett eller annen rett i tingen (rettsmangel), gjelder reglene om mangler tilsvarende dersom det ikke følger av avtalen at kjøperen skal overta tingen med den begrensning tredjemanns rett medfører. Toårsfristen for reklamasjon i § 32 (2) gjelder likevel ikke. (2) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning for tap som følge av rettsmangel som forelå ved kjøpet og som han verken kjente eller burde ha kjent til. (3) Gjør tredjemann krav på å ha rett i tingen og dette bestrides, gjelder reglene i første og andre ledd tilsvarende når kravet ikke er klart ugrunnet. (4) For tredjemannskrav som bygger på immaterialrett (jf § 96) gjelder reglene i første ledd tilsvarende”.

Tilsvarende type mangler er tredjemanns immaterialrett etter eksempelvis åndsverkloven eller patentloven, og hovedregelen er at tingen skal leveres fri for tredjemanns immaterielle krav med mindre annet er avtalt, jf. kjøpsloven § 96.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)