Heving innebærer at partenes plikter og rettigheter til å oppfylle etter avtalen faller bort, og at partene plikter å tilbakeføre de ytelser som eventuelt allerede er ytt eller prestert. Utgangspunktet i norsk rett er at avtaler skal holdes. Det er utenfor forbrukerkontrakter meget høy terskel for å heve. Terskelen er noe lavere i forbrukerkontrakter slik som håndverkertjenester, men det er likevel et relativt strengt krav for å heve, ved at misligholdet (forsinkelse eller mangelfullt arbeid) må medføre at forbrukerens formål med tjenesten blir vesentlig forfeilet ved mangler, eller at forsinkelsen er av vesentlig betydning. Begrunnelsen for å kunne heve er blant annet at forbruker som ikke får levert det resultat eller den prestasjon han skal ha etter avtalen, skal kunne komme seg ut av avtaleforholdet, og inngå en ny avtale med en annen tjenesteyter som kan oppfylle den.

Det som kjennetegner håndverkertjenester i forhold til å heve en avtale om håndverkertjenester er likevel at det er vanskelig å tilbakeføre ytelsene, etter at tjenesten er utført eller påbegynt, idet det skjer et arbeid som uansett vil være utført, og materialene som blir brukt integreres ofte med tingen eller eiendommen. Partene skal ved heving settes i mest mulig grad som før avtale var inngått gjennom tilbakeføring av ytelsene i det såkalte tilbakeføringsoppgjøret. Ved håndverkertjenester er det vanskelig å tilbakeføre utført arbeid, og det vil derfor være spesielt høyere terskel for å heve allerede presterte ytelser (retroaktiv heving ex tunc) fremfor å heve fremover i tid, slik at partene slipper å prestere fremtidige ytelser (heving ex nunc).

Ved spesielle kontraktstyper hvor heving vil ramme den som skal levere spesielt hardt, vil det kunne være en skjerpet terskel for å kunne heve. Et vanlig eksempel er tilvirknings- og spesialbestillingskontrakter, og ellers når ytelsen er spesielt tilvirket eller spesialtilpasset for kjøperen. Det vil da foreligge et skjerpet krav til vesentlighet ved tilvirkningskjøp. På den annen side er det innenfor forbrukerretten et hensyn at forbruker skal kunne fri seg fra en selger eller tjenesteyter som ikke oppfyller, for å kunne søke riktig oppfyllelse fra en annen leverandør.

Man må derfor komme til formålet ved tjenesten blir vesentlig forfeilet ved manglene eller at forsinkelsen er av vesentlig betydning, for at det skal finnes kvalifiserte nok grunn til å begrunne et unntak fra hovedregelen om at avtaler skal holdes. Det vil derfor innenfor håndverkertjenesteloven som gjelder for forbrukere, være et avgjørende hensyn om forbruker kan avhjelpes gjennom andre misligholdsbeføyelser som prisavslag og om retting fortsatt skal aksepteres.

Ofte vil mislighold fra tjenesteyter kunne omfatte både forsinkelse og mangelfullt arbeid. I forarbeidene i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 40 er det uttalt at vilkårene for å kunne heve bør være de samme, det vil si at misligholdet medfører at formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet:

”Vilkårene for forbrukerens adgang til å heve avtalen og virkningene av heving bør i prinsippet naturlig være de samme ved mangler som ved forsinkelse. Rent faktisk vil situasjonen likevel ofte være noe forskjellig ettersom det dreier seg om mangler eller forsinkelse. Ved mangel er tjenesten normalt utført, mens forsinkelsespørsmålet ofte vil oppstå før noen betydelig del av tjenesten er utført. Når det gjelder heving pga mangler, er det derfor naturlig å ta utgangspunkt i at hele tjenesten er utført. Hovedregelen blir her at forbrukeren bare kan heve dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av mangelen. Ellers vises til drøftelsen av heving ved forsinkelse under avsnitt 3.7.2 med henvisninger samt til lovutk § 26 med merknader”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)