Ved mangler på håndverkertjenester vil det ofte dreie seg om skjulte feil og mangler som oppdages etter at tjenesteyter har avsluttet oppdraget. Reklamasjon av mangler vil derfor måtte skje innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, jf. håndverkertjenesteloven § 22 første ledd.

”§ 22. Reklamasjon. (1) Forbrukeren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påropes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. (2) Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen to år fra avslutningen av oppdraget. Dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom, er lengstefristen fem år. Fristene etter dette ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. (3) Tjenesteyteren kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for seint etter (1) eller (2) dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. (4) Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse”.

Fristen er relativ, og om reklamasjonen er fremmet innen rimelig tid vil bero på en konkret vurdering og avveining mellom forbrukers behov for å få rettet opp i misligholdet opp mot tjenesteyters behov for forutberegnelighet og hensynet til lojal opptreden i kontraktsforhold.

Siden det ved håndverkertjenesteloven vil dreie seg om forbrukerforhold, vil man nok akseptere noe sendrektighet fra forbruker på eksempelvis én uke eller to, men ikke nødvendigvis unødvendig lengre opphold, med mindre forbruker har hatt grunn til å vente med reklamasjonen. Man vil i avveiningen lettere akseptere noe lengre opphold, dersom forbruker har vært syk eller fraværende etter at mangelen ble oppdaget, og således ikke har hatt mulighet til å opplyse tjenesteyter om at tjenesten har vært mangelfull. Dersom mangelsbildet er komplisert kan man også akseptere noe mer tid, for at forbruker kan kartlegge omfanget av manglene, dersom dette er nødvendig for å kunne finne ut av om det er en reklamasjon. Imidlertid gjelder ikke dette uten begrensninger, slik at man bør reklamere så tidlig som mulig, og deretter eventuelt komme med oppfølgingsreklamasjoner etter hvert som manglenes omfang. Utgangspunktet er således at ”innen rimelig tid” må forstås som ”så snart som mulig,” der man kan ta hensyn til individuelle forhold og komplekse forhold ved saken.

Reklamasjonsfristen vil tidligst kunne begynne å løpe fra da mangelen burde vært oppdaget etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Reklamasjonsreglene forutsetter at forbruker har en ulovfestet plikt til å undersøke det utførte arbeid innenfor rimelighetens grenser så snart som mulig ved levering (undersøkelsesplikt). I ”burde ha oppdaget mangelen” ligger således en konkret aktsomhetsvurdering av forbrukers mulighet til å oppdage mangelen og forbrukers undersøkelsesplikt. Er mangelen godt skjult eller vanskelig å oppdage, så stilles normalt ikke for store krav til forbrukers evne til å oppdage skjulte mangler.

Innenfor håndverkertjenester er hensynet bak forbrukers reklamasjonsplikt for den utførte tjeneste overfor tjenesteyter ved mangler begrunnet slik i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 40:

“Begrunnelsen for reklamasjonsregler ved mangler er bl.a at jo tidligere den som har ytet blir klar over mangelen, jo lettere vil det være å avhjelpe mangelen eller begrense dens skadevirkninger. Tidsmomentet er vesentlig også for å få konstatert om det virkelig foreligger mangel. Den som mangelskravet rettes mot, kan ha behov for å sikre eventuelle krav mot tidligere omsetningsledd. Det er i begge parters interesse at kontraktsoppgjøret blir avviklet innen rimelig tid, slik at det kommer ro over forholdet. Utvalget har her foreslått både en såkalt relativ frist og en absolutt lengstefrist (preskripsjonsfrist) for å kunne gjøre mangler gjeldende, jf utvalgsutk § 3-3 og innstillingen s 53-55 og 105-107. Dette er i samsvar med kjøpslovens system. Etter den relative fristen i utvalgsutk § 3-3 første ledd må forbrukeren påberope seg mangelen overfor tjenesteyteren innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Bestemmelsen beskytter på den ene side tjenesteyterens interesse i å få underretning om mangler ved tjenesten i rimelig tid. På den annen side sikrer den forbrukeren en rimelig tid til å områ seg på når det viser seg mangler ved tjenesten. Det er ikke uvanlig at det i standardkontrakter, fakturaer e l står at reklamasjon må skje innen en kort frist, f.eks 8 dager. Både fristens utgangspunkt (« oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen« ) og fristens lengde (« innen rimelig tid« ) gir rom for en allsidig vurdering av alle relevante momenter, også individuelle forhold på forbrukerens side. Noen egen regel om forbrukerens plikt til å undersøke tjenesten foreslås ikke, jf tilsvarende kjøpsloven § 31(4) for forbrukerkjøp. Det kreves bare nøytral reklamasjon. Forbrukeren behøver ikke å angi hva slags krav han vil gjøre gjeldende. Reklameres det ikke i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)