Forbrukeren må reklamere til tjenesteyter om mangler ved tjenesten (herunder mangler ved materialene), eller om at utføringen av oppdraget er forsinket. En reklamasjon er en melding til tjenesteyter eller dennes representant fra forbruker om at han mener at det foreligger mangelfull levering, og at han eventuelt vil gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende overfor tjenesteyter. Enkelt forklart er en reklamasjon en klage på det som er mangelfullt levert, og de rettigheter som eventuelt påberopes som følge.

Begrunnelsen for kravet om reklamasjon er den gjensidige lojalitetsplikt i kontraktsforhold, hvor også forbruker plikter å opplyse tjenesteyter om at det vil skje endringer i det bestående kontraktsforholdet mellom partene. Det er rimelig at tjenesteyter innen en viss periode får opplysning om at forbruker har tenkt å klage på håndverkertjenesten, og gjøre gjeldende beføyelser på grunn av forsinkelse eller for å utbedre mangelen ved det leverte. Gjennom reklamasjonen vil tjenesteyter bli informert om misligholdet, og vil få foranledning til å rette mangelen eller bringe balanse i misforholdet gjennom prisavslag, heving og/eller erstatning.

Fristene for å reklamere etter håndverkertjenesteloven inneholder både relative og absolutte frister. Forbruker plikter å reklamere innenfor en relativ frist, som er ”innen rimelig tid” etter at utføringen av tjenesten har blitt avsluttet ved forsinkelse, eller innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen ved mangelfull utførelse av tjenesten, jf. håndverkertjenesteloven § 12 (forsinkelse) og håndverkertjenesteloven § 22 (mangler). Hva som vil være rimelig tid vil bero på en konkret skjønnsmessig vurdering (se nedenfor).

Den absolutte fristen gjelder for tjenesteyters mangelsansvar, og angir hvor lenge en forbruker kan regne med å kunne reklamere på tjenesten, og angir dermed en yttergrense for hvor lenge forbrukers reklamasjonsrett er i behold. Når den absolutte reklamasjonsfristen er utløpt, har forbruker ikke rett til å gjøre gjeldende krav mot tjenesteyter med grunnlag i oppdraget. Den absolutte fristen er etter håndverkertjenesteloven § 22 annet ledd to år fra avslutningen av oppdraget for vanlige håndverkertjenester, men fem år ved arbeid på fast eiendom eller dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre. Forbruker kan således aldri reklamere på en tjeneste som er eldre enn den absolutte frist, dvs. to eller fem år fra avslutningen av oppdraget.

Forbruker kan dermed ikke forholde seg helt passiv ved kontraktsbrudd fra tjenesteyters side.

Reklameres det for sent, vil misligholdskravet til forbruker kunne falle bort, selv om forbrukers krav i utgangspunktet er korrekt og vil kunne føre frem mot tjenesteyter. Tjenesteyter kan ved for sen eller manglende reklamasjon gjøre gjeldende reklamasjonsinnsigelse mot forbruker, og dermed avskjære kravet i sin helhet gjennom å anføre at reklamasjonen ikke var rettidig. Dersom det gjøres gjeldende krav mot tidligere salgsledd, må reklamasjonen også rettes mot tidligere salgsledd.

Imidlertid er det i rettspraksis slått fast et prinsipp om at dersom tjenesteyter ved en for sen reklamasjon ikke møter reklamasjonen med en klar innsigelse mot reklamasjonen, og i stedet går inn på drøftelser med forbrukeren om realiteten i kravet, kan tjenesteyter etter en konkret vurdering anses for å akseptere at det er reklamert for sent. På en måte kan det sies at hensynet til lojalitet og opplysning tilsvarende anviser at den som mener at forbruker har reklamert for sent, selv må si fra tydelig på at det er reklamert for sent, for å beholde sin rett til å avskjære kravet. Dersom tjenesteyter selv begynner å diskutere kravet, er han ikke tydelig på at det er reklamert for sent, og han vil således etter en konkret vurdering ha akseptert reklamasjonen, selv om det er reklamert for sent isolert sett.

Derimot kan tjenesteyter ha reklamasjonsinnsigelsen i behold, dersom tjenesteyter klart tar forbehold overfor forbruker om at tjenesteyter kun diskuterer mangelen for det tilfelle at det likevel er reklamert rettidig. Ved forbehold har man klart tilkjennegitt at man vil bruke sin rett til å avskjære et for sent fremsatt krav, uten at det gir den som krever forventninger om at innsigelsene mot reklamasjonen er forlatt.

Det er ikke krav om at reklamasjonen inneholder ordet ”reklamasjon” eller sier ”det reklameres herved” osv. Imidlertid må det fremkomme noenlunde klart hvilke mangler som er oppdaget foreløpig. Mao. må det ikke være snakk om en ren misnøyeytring, men fremkomme som en nærliggende mulighet at forbruker vil kunne komme til å kreve at tjenesteyter ordner opp.

Reklamasjonen vil avbryte reklamasjonsfristene i håndverkertjenesteloven § 12 (forsinkelse) og håndverkertjenesteloven § 22 (mangler), når reklamasjonen er forsvarlig sendt etter håndverkertjenesteloven § 4:

”§ 4. Risikoen for sending av meldinger. Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)