Etter håndverkertjenesteloven § 19 foreligger mangel « når tjenesteyteren før avtalen ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få.”

Unnlatelse av å opplyse om vesentlige forhold, innebærer også en mangel, jf. håndverkertjenesteloven § 19. Det er krav om at unnlatelsen av å opplyse om disse vesentlige forholdene kan antas å ha virket inn på avtalen.

”§ 19. Manglende opplysninger. Mangel foreligger dessuten når tjenesteyteren før avtalen ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjelder likevel bare når unnlatelsen kan antas å ha virket inn på avtalen. Ved manglende underretning etter § 7 (1) gjelder § 8 om virkningen av unnlatt fraråding”.

Informasjonsplikten er et utslag av omsorgs- og veiledningsplikten, se for eksempel RG 2002 s.807 (Frostating):

”Håndverkertjenesteloven § 19 gir et ytterligere konkret utslag av den informasjonsplikt som følger av den alminnelige veileidnings- og omsorgsplikten, ved at manglende opplysninger « om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet » på nærmere bestemte vilkår defineres som en mangel. Denne opplysningsplikten vil omfatte opplysninger som det etter en objektiv vurdering vil være rimelig at forbruker får, som eksempelvis opplysninger om egnethet. Bestemmelsen understreker betydningen av at tjenesteyter før avtaleinngåelsen gir forbrukeren tilstrekkelig relevant informasjon om tjenesten, herunder hva som skal til for å oppnå forventet resultat”.

Ved vurderingen av hva som er vesentlige forhold vil det ha betydning om tjenesten anses fagmessig utført etter håndverkertjenesteloven § 5, og om tjenesteyters veilednings- og omsorgsplikt har blitt fulgt, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 84:

”Paragrafen regulerer når tjenesten skal anses å ha mangel som følge av at tjenesteyteren har unnlatt å gi visse opplysninger om tjenesten. Om begrunnelsen for og hovedpunktene i bestemmelsen vises til de alminnelige merknader 3.8.2, jf også merknadene til § 18 foran. Bestemmelsen svarer delvis til utvalgsutk § 1-3 tredje ledd, men er omformet etter mønster av kjøpsloven § 19(1) bokstav (b). Om det nærmere innhold for så vidt vises til innstillingen s 70 sp 2-s 72 og kjøpslovproposisjonen s 62.

Bestemmelsen kan også ses som et konkretisert utslag av den informasjonsplikt som følger av veglednings- og omsorgsplikten etter lovutk § 5. Er opplysningene av en slik art at tjenesteyteren skulle ha frarådet at tjenesten utføres, gjelder de særlige regler i lovutk § 8 om virkningene av unnlatt fraråding. Om grensedragningen for så vidt vises til merknadene til § 8. Også etter § 19 er det en forutsetning at forsømmelsen kan antas å ha virket inn på avtalen. Manglende eller mangelfulle instruksjoner (« bruksanvisning ») om hvordan tingen eller eiendommen skal brukes etter at tjenesten er utført, vil derfor i alminnelighet ikke rammes av § 19. Derimot kan feil bruk pga sviktende instruksjoner føre til at det anses å foreligge mangel etter hovedregelen i § 17, jf § 5 og § 20(3)”.

Ved mangler kan forbrukeren holde tilbake betaling, kreve mangelen rettet eller kreve prisavslag eller heve avtalen, jf. håndverkertjenesteloven § 21. I tillegg kan det kreves erstatning.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)