Avviker resultatet av håndverkertjenesten fra opplysninger gitt i avtalen eller markedsføringen, foreligger det også en mangel, jf. håndverkertjenesteloven § 18. Vilkåret er at resultatet ikke svarer til opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet og at opplysningene har virket inn på avtalen. I praksis vil vurderingen gå ut på om tjenesteyteren har gitt dårlig veiledning til forbrukeren om pris/resultat, at tjenesten ikke svarer til opplysninger som er gitt om tjenestens egenskaper og hensiktsmessighet. Bestemmelsen omfatter følgelig såkalt også uforsvarlig rådgivning, og må vurderes opp mot frarådingsplikten etter håndverkertjenesteloven § 7.

”§ 18. Opplysninger om tjenesten. (1) Mangel foreligger også når resultatet ikke svarer til opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som er gitt i samband med avtaleinngåelsen eller ved markedsføring (a) av tjenesteyteren eller på tjenesteyterens vegne, eller (b) av noen annen i egenskap av eller på vegne av en materialleverandør eller et tidligere salgsledd. (2) Første ledd gjelder bare når opplysningen ikke i tide er rettet på en tydelig måte og kan antas å ha virket inn på avtalen”.

En selvfølgelig forutsetning er at opplysningene må antas å ha virket inn på avtalen. Dersom opplysningene er rettet i tide før avtalen ble inngått, vil de normalt ikke ha virket inn på avtalen. Det vil foreligge mangel når resultatet ikke svarer til opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som er gitt i samband med avtaleinngåelsen eller ved markedsføring. Bestemmelsen gjelder opplysninger gitt av tjenesteyteren selv, eller av noen på tjenesteyterens vegne (f.eks et reklamebyrå eller en interesseorganisasjon) eller av noen annen i egenskap av eller på vegne av materialleverandør eller tidligere salgsledd, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 83 og 84:

“I forhold til formuleringen i kjøpsloven tales det i første ledd om opplysninger « av betydning for bedømmelsen av » tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet. Dette er gjort for å få klart fram at bestemmelsen ikke bare gjelder opplysninger direkte om tjenesten som sådan. Det kan f.eks dreie seg om opplysninger som er gitt ved markedsføring av materialer som brukes for tjenesten. Med opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet siktes for øvrig i prinsippet til samme type opplysninger som kjøpslovens opplysninger om tingen, dens egenskaper eller bruk. Det er spørsmål om opplysninger som gjelder arbeidets eller materialets egenskaper og kvalitet eller deres anvendelighet for forskjellige formål. Med opplysninger gitt av tjenesteyteren eller på tjenesteyterens vegne etter bokstav (a) siktes til opplysninger gitt av tjenesteyteren selv, etter fullmakt (f.eks tilsatte eller andre stedfortredere) eller av andre på tjenesteyterens vegne. Det er ikke nødvendig at det foreligger noen egentlig fullmakt, når vedkommende kan anses å ha handlet på tjenesteyterens vegne. Det kan f.eks være et reklamebyrå som bistår tjenesteyteren med dennes markedsføring, en interesseorganisasjon som driver markedsføring på medlemmenes vegne, eller en underentreprenør som har gitt opplysninger på en slik måte at forbrukeren har hatt grunn til å oppfatte ham som representant for tjenesteyteren. Etter bokstav (b) kan tjenesteyteren også bli ansvarlig for opplysninger som ikke kan anses gitt på hans vegne. Det gjelder hvor opplysningene er gitt av eller på vegne av en materialleverandør eller et tidligere salgsledd. En selvfølgelig forutsetning er at det gjelder materialer som tjenesteyteren eller noen han svarer for har skaffet, ikke materialer skaffet av forbrukeren. Med « tidligere salgsledd » siktes til produsenten eller andre som i et omsetningsledd mellom produsenten og materialleverandøren har omsatt materialene som brukes. Det vil ofte forekomme at produsenter, importører, grossister eller detaljister som omsetter materialer og deler til bruk for en bestemt tjeneste, står bak markedsføringen. En bilprodusent oppfordrer f.eks til å utføre reparasjoner med originaldeler og opplyser om delenes egenskaper og fortrinnlighet. Opplysninger fra f.eks andre selgere av samme materiale som ikke har utgjort en del av omsetningsrekken fram til tjenesteyteren, faller selvfølgelig utenfor. En underentreprenør vil ikke være tidligere salgsledd, men kan etter tilhøva bli å anse som materialleverandør. Etter annet ledd (jf nedenfor) er det en forutsetning at opplysningen kan antas å ha virket inn på avtalen. Ansvaret for opplysninger som er gitt av en materialleverandør eller tidligere salgsledd, vil derfor i praksis bare bli aktuelt når partene har avtalt å bruke bestemte materialer eller deler, når tjenesteyteren i sin markedsføring har angitt at han bruker de aktuelle materialer m.m eller når dette ellers går fram av forholdene. I likhet med kjøpsloven § 18 gjelder ansvaret etter lovutk § 18 første ledd bare når opplysningen ikke i tide er rettet på en tydelig måte og kan antas å ha virket inn på avtalen, jf annet ledd. Den selvstendige betydning av forutsetningen om at opplysningen ikke i tide er rettet, ved siden av vilkåret om at opplysningen har virket inn på avtalen, oppstår først og fremst ved rettelser generelt overfor allmennheten. Ved opplysninger som opprinnelig er gitt ved annonser m.m rettet til forbrukere generelt, må det vanligvis godtas at retting skjer på samme måte. Det vises nærmere til innstillingen særlig s 69-70 og kjøpslovproposisjonen s 61”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)