Etter håndverkertjenesteloven § 24 fjerde ledd skal retting skje for tjenesteyterens rekning, hvilket innebærer at tjenesteyter må bære så vel kostnadene ved selve rettingen som nødvendige kostnader ved å tilrettelegge for retting, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 39:

”Ettersom forbrukeren har rett til mangelfri prestasjon til avtalt pris, er det en selvfølge at retting skal skje for tjenesteyterens rekning. Det må gjelde både tjenesteyterens egne kostnader og bruk av ressurser for å rette, og kostnader som forbrukeren må legge ut i første omgang for å få gjennomført avhjelpen (f.eks transportkostnader). Unntak må likevel gjøres for kostnader som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av.”

Tjenesteyters ansvar etter bestemmelsen er altså rent objektivt. Tjenesteyteren kan likevel kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av.

Forarbeidene angir hva det innebærer at retting skal skjer for tjenesteyters regning i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 89:

”Den innebærer at tjenesteyteren må bære både egne kostnader (såvel ved selve rettingen som ved transport m.m) og dekke nødvendige utlegg som forbrukeren har hatt i forbindelse med rettingen (f.eks ved transport til tjenesteyteren). Tjenesteyteren kan således ikke i avtalen forbeholde seg at forbrukeren skal dekke visse kostnader ved rettingen, betale en viss egenandel e l. I forhold til utvalgsutkastet har departementet i samsvar med kjøpsloven og anførsler fra Forbrukerrådet foreslått en mer absolutt plikt for tjenesteyteren til å dekke også forbrukerens utlegg, jf kjøpslovproposisjonen s 83 og 88. Kjøperen plikter imidlertid å yte rimelig medvirkning (« uten vesentlig ulempe« ) og etter alminnelige prinsipper å begrense tjenesteyterens kostnader. Ved mindre ting som skal repareres lokalt, vil forbrukeren således kunne ha en plikt til selv å bringe og hente tingen. Han kan da ikke kreve å få dekket en særskilt reise på tjenesteyterens rekning, når tingen hensiktsmessig kan tas med ved en anledning hvor han likevel skal foreta reisen. Som nevnt i kjøpslovproposisjonen s 83 må partene for øvrig også ved forhåndsavtale kunne gjøre en medvirkningsplikt om til en økonomisk plikt, når dette ikke innebærer et ugunstigere resultat for forbrukeren”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)