Forbrukers ytelse i håndverkertjenester er hovedsakelig at forbruker skal betale avtalt pris til avtalt tid til tjenesteyter. Forbruker vil i praksis misligholde ved å ikke betale eller betale for sent, slik at det foreligger forsinkelse for betalingen fra forbruker. Imidlertid kan også mislighold skje gjennom manglende medvirkning i forbindelse med tilgang til eiendom ved retting, eller annen tilrettelegging av oppdraget mv. Tjenesteyters misligholdsbeføyelser ved forsinket betaling eller medvirkning fra forbruker er regulert i håndverkertjenesteloven § 41:

”§ 41. Tjenesteyterens krav ved forsinkelse. Ved forsinket betaling eller medvirkning fra forbrukeren som ikke skyldes forhold på tjenesteyterens side, kan tjenesteyteren a) stanse arbeidet og kreve kostnadene og annet tap ved stansingen erstattet etter § 42 b) heve etter § 43 for den del av tjenesten som står igjen, og kreve oppgjør ved heving etter § 44, c) kreve rente og rentetaperstatning for tap på grunn av forsinket betaling etter § 45, og d) holde tilbake og eventuelt selge etter §§ 46 og 47 den tingen arbeidet gjelder, og kreve erstatning for kostnadene ved omsorgen”.

Da utredningen om forbrukerrett tar utgangspunkt i forbrukers rettigheter, skal det ikke brukes for mye tid på tjenesteyters rettigheter ved forbrukers mislighold.

Imidlertid bør det nevnes at dersom forbrukeren ikke yter nødvendig medvirkning ved utføringen av tjenesten, eller betaler for sent, vil tjenesteyter ha rett til å stanse arbeidet etter håndverkertjenesteloven § 42 på lik linje som at forbruker holder tilbake betalingen ved mislighold fra tjenesteyter:

”§ 42. Stansing av arbeidet. (1) Skal det betales på forskott eller i deler under utføringen av tjenesten, og betaler ikke forbrukeren i rett tid, kan tjenesteyteren stanse arbeidet i påvente av betaling. Er utføringen påbegynt, skal tjenesteyteren likevel i rimelig utstrekning utføre arbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren. (2) Stanser tjenesteyteren arbeidet, kan kostnadene og annet tap i forbindelse med stansingen kreves erstattet. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at forsinkelsen skyldes uforutsett hindring utenfor forbrukerens kontroll. Ved utmålingen av erstatningen gjelder reglene i § 30 (1) til (3) tilsvarende. (3) Reglene i (1) og (2) gjelder tilsvarende dersom forbrukeren ikke yter nødvendig medvirkning ved utføringen av tjenesten”.

Dersom forbrukeren betaler utestående, må tjenesteyteren gjenoppta arbeidet så snart som mulig med mindre avtalen er hevet. Dersom tjenesteyteren overskrider sin stansningsrett, kan han rammes av forsinkelsesvirkninger eller eventuelt erstatningsansvar.

Uansett dersom forbruker ikke betaler prisen eller annet utestående beløp som utlegg i tide, kan tjenesteyteren ved forsinket betaling kreve rente og rentetaperstatning etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m, jf. håndverkertjenesteloven § 45.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)