Forbrukeren har krav på fagmessig utførelse, altså i samsvar med standarden for alminnelig godt arbeid etter alminnelig praksis i fagbransjen, jf. håndverkertjenesteloven § 5 første ledd. Materialene som brukes skal være av vanlig god kvalitet, med mindre annet er avtalt, jf. håndverkertjenesteloven § 5 annet ledd. Hvis tjenesteyteren skaffer materialene, skal de være av vanlig god kvalitet, med mindre partene har avtalt bruk av b-vare eller brukte materialer mv.

”§ 5. Utføring og materialer. (1) Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veglede eller samrå seg med forbrukeren. (2) Utføringen omfatter levering av de materialer som trengs, når annet ikke følger av avtale eller forholdene. Leverte materialer skal være av vanlig god kvalitet, når ikke annet følger av avtale. (3) Er prisen ikke avtalt og tjenesten kan utføres tilfredsstillende på flere måter, skal tjenesteyteren utføre den på rimeligste måte dersom det ikke er mottatt beskjed om noe annet. Forsømmer tjenesteyteren dette, reduseres prisen etter § 32 (4)”.

Håndverkertjenesteloven § 5 første ledd er en generalklausul om hva forbrukeren har rett til å kreve av tjenesteyteren. Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. ”Fagmessig” er en rettslig standard, som må avgjøres konkret på bakgrunn av en fortolkning av avtalen (herunder forbrukers rimelige forventninger) og hva som er vanlig fagmessig utførelse i bransjen. De krav som stilles til tjenesteyteren er objektive, ut fra hva en erfaren og dyktig fagmann ville finne riktig.

I Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 27 er det uttalt en del om kravet til fagmessig utførelse fortolket opp mot avtalen og avtalens forutsetninger:

”Etter departementets mening bør imidlertid kravet til fagmessig utføring ikke kunne fravikes ved avtale til skade for forbrukeren. Som nevnt innleiingsvis, er det først og fremst opp til partene selv ved avtalen å bestemme hva tjenesten (oppdraget) skal gå ut på. Det kan f.eks være å reparere en feil provisorisk. Men en slik avtale som begrenser oppdragets innhold i forhold til det vanlige, er noe annet enn å avtale om standarden for selve utføringsmåten. Her er det etter departementets mening ikke grunn til å gi etter på kravet om at tjenesten, slik den er bestemt ved avtalen, skal utføres på en fagmessig måte. Også en provisorisk reparasjon skal utføres fagmessig. Heller ikke situasjoner som at tjenesteyteren gjør oppmerksom på at han opptrer utenfor sitt egentlige kompetanseområde, at han skal nytte lærlinger m.m, bør gi grunnlag for å fravike kravet til fagmessighet. Når oppdraget skjer i tjenesteyterens ervervsmessige virksomhet, må det være et grunnkrav at tjenesten skal utføres fagmessig. Brukes lærlinger, må disse i nødvendig utstrekning instrueres og følges opp. Er arbeidet særlig vanskelig, vil tjenesteyteren være hjulpet av den fleksibilitet som her ligger i begrepet « fagmessig ». Også ellers vil begrepet « fagmessig » etter departementets mening gi et visst rom for å kunne ta hensyn til de nærmere omstendigheter i det enkelte tilfelle (kfr noe strengere for så vidt utvalget s 76 sp 2). Samme synspunkter har vært gjort gjeldende under de nordiske departementsdrøftinger, og regelen om avtale om annen utføringsmåte er også sløyfet i den svenske lov. En har heller ikke funnet grunn til å ha med noen uttrykkelig regel om særlig god utføring, slik som i utvalgutkastet”.

Tjenesteyteren har også etter håndverkertjenesteloven § 5 en omsorgsplikt, som også omfatter å « veglede og samrå seg » med forbrukeren. Tjenesteyteren plikter således å foreta de nødvendige undersøkelser for å komme frem til den løsning som best ivaretar forbrukerens behov, herunder veilede om hvordan tjenesten bør utføres, om den bør gis en annen utforming enn det forbrukeren ønsker seg og om den tjener det formål som forbrukeren har. Tjenesteyteren må på denne måten stille sin faglige kunnskap til disposisjon for forbrukeren, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 26:

”Kravet til fagmessig utføring omfatter både selve utføringen av arbeidet og valg av materialer og deler. Skal forbrukeren få fullt utbytte av arbeidet, må dette ofte dessuten være tilpasset den konkrete situasjon og ellers være preget av at tjenesteyteren varetar forbrukerens særlige interesser. Forbrukeren mangler i alminneligehet den nødvendige kunnskap og erfaring for nærmere å kunne vurdere de forskjellige sider ved tjenesten og utføringen. En viktig side ved tjenesteyterens omsorgsplikt blir ved behov å veglede og samrå seg med forbrukeren”.

Saksforholdet i RG 2002 s.807 (Frostating lagmannsrett) gjaldt utskifting av tak. Det var muntlig avtale mellom partene. Det ble lagt pappshingel, men det oppsto isingsproblemer. Spørsmålet var om arbeidet var fagmessig. Tvilsrisikoen gikk ut over fagmannen. Lagmannsretten bemerket at det gjaldt en generell omsorgs- og veiledningsplikt. Konkret gjaldt veiledningsplikten konsekvensene av valgte løsning for taket. Håndverkeren måtte stille sin kunnskap til rådighet, slik en erfaren og dyktig fagmann ville ha gjort det. Kravene er objektive. Det holder ikke å gi nok informasjon til at forbrukeren har forutsetninger for å ta et valg. Den profesjonelle parten skal veilede forbrukeren til ”det billigste alternativ for å få en funksjonsdyktig løsning”. Forbrukeren fikk erstatning. Det ble da uttalt om kravet til fagmessig utførelse etter håndverkertjenesteloven § 5:

”De grunnleggende krav til tjenesteyterens prestasjoner er fastsatt som en prinsipperklæring gjennom håndverkertjenesteloven § 5. Samtidig forteller bestemmelsen hva forbruker har rett til å forvente av tjenesteyteren. Dette gjelder krav til fagmessig utført tjeneste og ivaretakelse av forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg, herunder nødvendig veiledning og samråding med forbruker. Således plikter tjenesteyter å foreta de nødvendige undersøkelser for å presentere den mest hensiktsmessige løsning og å dele sine kunnskaper med forbruker. Tilpasset oppdraget fanger omsorgsplikten opp spørsmål om hvordan tjenesten bør utføres, om den bør gis et annet omfang, og om den er formålstjenlig. Det er en del av omsorgsplikten å orientere forbruker om konsekvenser av valget. Og er tjenesteyter i tvil om hvilken utførelse som skal inkluderes i oppdraget, slår samrådingsplikten til. Håndverkeren må stille sin kunnskap til disposisjon for forbruker. Kravene er objektive, dette må håndverkeren gjøre slik en dyktig og erfaren fagmann ville finne det riktig å gjøre det”.

Dersom pris ikke er avtalt og arbeidet kan utføres like godt på flere måter, skal tjenesteyteren utføre arbeidet på rimeligste måte, jf. håndverkertjenesteloven § 5 tredje ledd. Hvis ikke, reduseres vederlaget. Det følger av håndverkertjenesteloven § 5 tredje ledd at en tjenesteyter skal utføre arbeidet på « rimeligste måte » dersom ikke annet er avtalt. Velger tjenesteyteren en for dyr utføringsmåte, fører det til prisreduksjon etter håndverkertjenesteloven § 32 fjerde ledd.

Oppdraget må oppfylle lovpålagte sikkerhetskrav, for eksempel etter teknisk forskrift(fall mot sluk m.m.), jf. håndverkertjenesteloven §6, som sier at ”tjenesten skal utføres i samsvar med sikkerhetskrav fastsatt i lov eller i medhold av lov”.

Tjenesten skal fullføres innen avtalt tid eller ut ifra hva som er rimelig, sett i forhold til hva som er vanlig for tilsvarende arbeid, jf. håndverkertjenesteloven § 10. Tjenesten skal også påbegynnes til avtalt tid, og avtalte milepæler i fremdriften av arbeidet skal også overholdes.

”§ 10. Tiden for utføring. (1) Tjenesten skal være avsluttet innen den tiden som er avtalt eller som er rimelig, særlig i forhold til det som er vanlig ved utføring av tilsvarende tjenester. (2) Tjenesteyteren skal også overholde avtalte frister for påbegynnelse av tjenesten eller framdriften av arbeidet”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)