Håndverkertjenesteloven regulerer forholdet mellom tjenesteyter og forbruker ved håndverkertjenester. Håndverkertjenester omfatter avtaler eller oppdrag om visse tjenester, eksempelvis reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging, m.m. mellom tjenesteytere i næringsvirksomhet og forbrukere. Også organisasjoner og offentlig virksomhet, som yter tjeneste mot vederlag, anses for å yte tjenester i næringsvirksomhet.

Forbruker er en person som ikke hovedsaklig handler som ledd i næringsvirksomhet Håndverkertjenesteloven kan ikke fravikes til ugunst for forbrukeren. Loven bygger på kjøpsloven, med regler om kvalitetskrav, forsinkelse, mangler m. m. Loven gjelder ikke tjenesteavtaler mellom næringsdrivende eller mellom forbrukere.

Lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m. m. for forbrukere (håndverkertjenesteloven) gjelder avtaler om bestemte tjenester som yrkesutøvere utfører i ervervsmessig virksomhet og hovedsakelig til personlig bruk for oppdragsgiverne, jf. håndverkertjenesteloven § 1.

“§ 1. Alminnelig virkeområde. (1) Loven gjelder avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester (reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.) som inngås mellom tjenesteytere i deres næringsvirksomhet og forbrukere. (2) Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. (3) Også organisasjoner eller offentlig virksomhet som yter tjenester mot godtgjøring anses for å yte tjenester i næringsvirksomhet. (4) Disse tjenester omfattes av loven: a) arbeid på ting, likevel ikke behandling av levende dyr. b) arbeid på fast eiendom, unntatt nyoppføring av bygning for boformål og annet arbeid som utføres umiddelbart som ledd i slik oppføring”.

Tjenester som omfattes av loven er: a) arbeid på ting som utbedringer og reparasjoner, men ikke dyr b) arbeid på fast eiendom, unntatt nyoppføring av bolig og annet arbeid i direkte tilknytning til oppføringen. Arbeid som skjer i tidsmessig og funksjonell sammenheng med nyoppføring, reguleres altså ikke av håndverkertjenesteloven, følge forarbeidene (Ot.prp.nr.29 (1988-1989) side 73). Nyoppføring av et bygg uten boformål, reguleres derimot av håndverkertjeneste. Et eksempel på dette er bygging av garasje, som illustreres i en lagmannsdom fra 2001, s.244.

Således vil vanlige reparasjoner av ting som bilverksted også omfattes av loven, jf. LB-2002-1507 (Borgarting):

”Det er ikke omstridt at en bilreparasjon som denne saken gjelder, reguleres av bestemmelsene i lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere, jfr. lovens § 1 (1). Det er også uomstridt at bilen i dette tilfellet ble stjålet og påført skade mens den var i tjenesteyterens - verkstedets – varetekt”.

Loven gjelder ikke nyoppføring av bolig, som omfattes av bustadoppføringslova, jf. håndverkertjenesteloven § 1 nr 3 b som omfatter « nyoppføring av bygning for boformål og annet arbeid som utføres umiddelbart som ledd i slik oppføring.»

Ombygging av eksisterende bolig vil imidlertid omfattes av loven, og ombygging kan også omfatte et mindre tilbygg til et hus uten at det blir ansett som bustadoppføring og omfattet av bustadsoppføringslova. Oppføring av tilbygg, påbygg og garasjer omfattes dermed av loven, så lenge bygget ikke utgjør noen ny boenhet. Eksempler som forarbeidene nevner, er når en kårstue bygges om til en stor familiebolig eller et naust til et landsted. At ”innmaten” til et hus (innredning) endres, vil som regel være ombygging. Derimot vil det regnes som oppføring, hvis endringen er dominerende i forhold til huset. Tilfellet vil da som regel fanges opp av bustadoppføringslova, som også gir forbrukerrettigheter. Når det gjelder grensen mellom ombygging av hus og bustadoppføring, vil det avgjørende være om den ombygde delen er en dominerende del av huset for øvrig, jf Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s 73:

« Forholdet må likevel vurderes annerledes om ombyggings- og tilbyggsarbeidet er dominerende i forhold til det eksisterende bygg »

Håndverkertjenester er avgrenset mot avtaler som regnes som kjøp, herunder tilvirkningskjøp. Tilvirkningskjøp er ”ting som skal tilvirkes særskilt for kjøperen etter hans oppgaver eller ønske”. Loven er således etter håndverkertjenesteloven § 2 avgrenset mot arbeid som skal utføres i forbindelse med bestilling, levering eller retting av tingen eller eiendommen, når avtalen i sin helhet må anses som et kjøp.

I utgangspunktet står partene fritt til å inngå avtale, men det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige enn de som følger av håndverkertjenesteloven, jf. håndverkertjenesteloven § 3.

Forbrukeren plikter å betale håndverkeren/tjenesteyteren for utført arbeid. Dersom det blir uenighet om utført arbeid, må man bevise hva håndverkeroppdraget går ut på, og hva som ligger til grunn for avtalen, herunder om det er inngått avtale. Forbrukerens rettigheter vil i et slikt tilfelle være best sikret dersom partene har inngått skriftlig avtale, og det ikke betales svart. Det vil lett kunne oppstå tvil om forutsetningene og omfanget av avtalen, dersom man har engasjert håndverkere uten skriftlig avtale, og i hvert fall dersom man også betaler svart.

Etter håndverkertjenesteloven § 38 har forbrukeren også en medvirkningsplikt i forhold til at håndverkeren skal kunne utføre oppdraget. Forbrukeren skal etter håndverkertjenesteloven § 38 a) yte slik medvirkning som det er rimelig å vente for at tjenesteyteren skal kunne utføre tjenesten, og etter håndverkertjenesteloven § 38 b) overta ting som er hos tjenesteyteren ved å hente eller motta den.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)