Helseforetak

Helseforetaket er et statlig eid foretak i helsesektoren, regulert ved lov om heleforetak m.m. Dannelsen av dette foretaket omtales som en reform om statlig overtakelse av sykehusene. De enkelte helseforetakene kan eie ett eller flere sykehus. Helseforetaket drives som et eget selskap, og har styre og administrativ ledelse. Les mer...

Helsetilsynet/Fylkeslegen

Helsetilsynet er et frittstående direktorat som har det overordnede tilsyn med all helsetjeneste som utføres i Norge og som ivaretar forvaltningsoppgaver forbundet med tilsyn. Statens helsetilsyn og fylkeslegen utgjør en etat. Statens helsetilsyn har ca 85 ansatte, herav er ca 25 jurister, 20 er leger, 10-15 er annet helsepersonell enn leger, mellom 5 og 10 er sosialfaglig utdannede og ca 10 er samfunnsvitere. Statlig tilsyn med sosial- og helsetjenester i Norge går ut på å tilse at nasjonale lover og forskrifter blir etterlevd. Tilsynet gjelder alle lovregulerte tjenester, enten de ytes av de statlig eide helseforetak (med sykehusene), kommunene, private bedrifter eller helsepersonell som driver egen praksis. Statens helsetilsyn er uavhengig av politisk styring, og prioriterer i stor utstrekning selv hvilke tjenester det skal føres tilsyn med og hva tilsynet skal omfatte. Denne prioriteringen skjer blant annet på grunnlag av informasjon om risiko og sårbarhet. Tilsynsmyndigheten skal medvirke til at befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas, tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte, svikt i tjenesteytingen forebygges og at ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte. De enkelte virksomhetene, kommuner, sykehjem, sykehus osv. granskes gjennom dokumentgjennomgang, intervjuer, befaring og stikkprøver. Rapporten fra tilsynet beskriver kritikkverdige forhold som ikke er i samsvar med lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har ansvar for å følge opp avvik overfor eiere og ledelse og påse at forholdene bringes i samsvar med lov eller forskrift. Eksempler på reaksjoner som kan gis virksomhetene er pålegg om å rette forholdene eller reaksjon mot helsepersonell med autorisasjon. Reaksjonen her kan være advarsel, tilbakekall av forskrivningsrett til visse legemidler eller tilbakekall av autorisasjon. Hvert år blir ca 50 autorisasjoner trukket tilbake, og de fleste gjelder sykepleiere. De viktigste årsakene til tap av autorisasjon er rusmisbruk eller seksuelt misbruk av pasienter. Les mer...

Helsepersonellnemnden

Etter helsepersonelloven § 68 er Statens helsepersonellnemnd et klageorgan for vedtak etter helsepersonelloven §§ 53, 56-59 og 62-65. Det er imidlertid kun helsepersonell som har klagerett for vedtak mot helsepersonell. Klager i saken har ikke klagerett, slik at Statens helsepersonellnemnd kun trer i virksomhet når helsepersonell er blitt gitt reaksjon for overtredelse av helsepersonells plikter i sin virksomhet. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)