Skal det bli tale om økonomisk ansvar for helsepersonell, er forutsetningen at pasienten først fremmer et krav. Det foreligger ingen plikt for helsepersonellet å ta opp et mulig ansvar av eget tiltak. Får en selvstendig næringsdrivende et krav rettet mot seg, er praksis at saken sendes videre til forsikringsselskapet, som etter en klarlegging tar en avgjørelse i saken.

For skadevoldende arbeidstakere vil kravet bli reist mot arbeidsgiver, som igjen kan overlate kravet til sitt forsikringsselskap. Vanligvis sendes kravet til Norsk pasientskadeerstatning.

Skyldes skader grov uaktsomhet er vanligvis verken forsikringsselskapene eller arbeidsgiverne ansvarlige. Dersom helsepersonell ved aktiv handling eller unnlatelse (forsett eller grov uaktsomhet) påfører en pasient skade, kan konsekvensene under visse omstendigheter bli at vedkommende helsepersonell blir økonomisk ansvarlig og må dekke kravet fra sin egen inntekt eller formue.

Det er NPE, Norsk pasientskadeerstatning som administrerer erstatningsordningen. NPEs hovedoppgaver er å avgjøre om erstatningssøker har krav på erstatning og fastsette erstatningens størrelse, bidra med statistiske data til helsesektorens arbeid med kvalitetsforbedring og skadeforebyggelse, og til sist informere om pasientskadeordningen til allmennheten, pasienter og helsevesen. Mellom 30-40% av de som krever erstatning av Norsk pasientskadeerstatning får helt eller delvis medhold.

Erstatningsordningen reguleres av pasientskadeloven:

Ӥ 1. Pasientskade

Denne loven gjelder skader som er voldt

a) i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten,

b) under ambulansetransport, eller

c) av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller andre personer som er fastsatt i forskrift.

Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev”.

Norsk Pasientskadeerstatning er formelt et forvaltningsorgan, og fatter et begrunnet vedtak om eventuell erstatningsplikt eller avslag på krav om erstatning, jf. pasientskadeloven §§ 10, 12 og 14. Vedtaket skal begrunnes og underretning gis partene i samsvar med forvaltningslovens regler. Vedtaket kan påklages til overordnet forvaltningsorgan, som er Pasientskadenemnda som består av nemndmedlemmer som oppnevnes. Klagefristen for klage til Pasientskadenemnda er tre uker.

Etter pasientskadeloven § 9 må krav om erstatning for pasientskade meldes skriftlig til Norsk Pasientskadeerstatning. Fremsettes kravet overfor helsepersonell eller helseinstitusjon, skal kravet meldes videre til Norsk Pasientskadeerstatning. Melding av krav avbryter foreldelse mot Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 5.

Pasientens utgifter til advokathjelp kan etter pasientskadeloven § 11 dekkes dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av skaden. Pasienten kan kreve forhåndsavgjørelse fra den som utreder saken om hvilke advokatutgifter som vil bli dekket. Som regel betaler ikke Norsk Pasientskadeerstatning for advokat med mindre man får medhold i kravet. Man får da som regel dekket advokatutgifter i forbindelse med utmålingen. De unntak som praktiseres er gjerne dersom pasienten snakker meget dårlig norsk, eller saken er ualminnelig komplisert i slik grad at juridisk bistand er nødvendig.

Etter pasientskadeloven § 13 utbetales erstatning så snart som mulig etter at saken er avgjort. Delutbetalinger skal skje så snart det er klart at deler av kravet er uomtvistet eller det av andre grunner er ubetenkelig.

Et vedtak fra Pasientskadenemnda kan bringes inn for domstolene innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet fram til vedkommende. Dersom søksmål ikke tas ut rettidig, vil vedtaket få virkning for en rettskraftig dom, jf. pasientskadeloven § 18:

”§ 18 Domstolsprøving

Den som krever erstatning etter loven her, kan bringe saken inn for domstolene når endelig vedtak i Pasientskadenemnda foreligger. Søksmål reises mot Pasientskadenemnda. Andre kan ikke bringe saken inn for domstolene.

Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet fram til vedkommende. Når denne fristen er ute uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer”.

Det er allminnelig antatt at skjønnsutøvelsen i Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda er et rent rettsanvendelsesskjønn som fullt ut kan overprøves av domstolene.

I Rt. 1998 side 1336 (side 1340) la Høyesterett til grunn i et obiter dictum at "skadelidte - istedenfor å reise ordinær erstatningssak – kan bringe nemndas vedtak inn for domstolene etter de regler som gjelder ved domstolenes prøving av forvaltningsvedtak. Det beror på et rettsanvendelsesskjønn om de materielle vilkårene for erstatningsansvar for NPE foreligger, og domsstolene vil derfor kunne prøve om nemndas vedtak bygger på en riktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse".

Som nevnt ovenfor vil nok domstolene likevel være varsomme med å overprøve rent medisinskfaglige vurderinger, slik at et erstatningskrav i praksis vil være avhengig av positive sakkyndigvurderinger i anledning saken for å ha mulighet til å vinne frem.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)