Kravet til forsvarlig behandling

Mange av bestemmelsene i helsepersonelloven oppstiller krav som skal bidra til at pasienter får en forsvarlig og adekvat oppfølging. Bestemmelsen som omhandler forsvarlighet har størst praktisk betydning og det utledes flere andre bestemmelser ut far forsvarlighetskravet. Eksempler som kan nevnes kort er forsvarlighet i forhold til at helsepersonell ikke bruker rusmidler i arbeidstiden og forsvarlighet i forhold til å benytte en medhjelper. De samme regler om plikter for helsepersonell som er tatt inn i helsepersonelloven er oppstilt som krav/rettigheter i pasientrettighetsloven. Et viktig spørsmål i forbindelse med helserett, er hva slags behandling man har krav på. Innenfor helseretten er det et sentralt krav om at alt arbeid utført av helsepersonell skal være faglig forsvarlig. Flere av helselovene, blant annet helsepersonelloven § 4 nevner uttrykkelig at pasienter har krav på forsvarlig behandling. Les mer...

Erstatningsansvar ved pasientskade

Det hender at pasienter blir skadet som følge av den helsehjelpen de mottar. En pasientskade omfatter skade forårsaket av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller informasjonssvikt ved ytelse av helsehjelp fra helsepersonell. Eksempelvis kan en operasjon føre til andre resultater enn det som ble forklart på forhånd, og en kan få varige mèn etter en behandling som resulterer i inntektstap etc. Pasientskadeloven § 2 oppstiller i hvilke tilfeller pasienter og andre som har lidt tap på grunn av feilbehandling som pasient (såkalt pasientskade), kan få erstatning: Les mer...

Norsk Pasientskadeerstatning/Pasientskadenemnda

Skal det bli tale om økonomisk ansvar for helsepersonell, er forutsetningen at pasienten først fremmer et krav. Det foreligger ingen plikt for helsepersonellet å ta opp et mulig ansvar av eget tiltak. Får en selvstendig næringsdrivende et krav rettet mot seg, er praksis at saken sendes videre til forsikringsselskapet, som etter en klarlegging tar en avgjørelse i saken. Les mer...

Klageadgang

Etter loven er det pasientene selv som er gitt rett til å anmode om oppfyllelse av de rettigheter de har til helsehjelp. Dersom pasienter føler at de ikke blir godt nok ivaretatt av helsetjenesten, enten at de er misfornøyd med at de ikke får en bestemt form for helsehjelp, at helsehjelpen ikke er av den kvalitet de ønsket eller at de ikke får helsehjelp i det hele tatt, så kan de klage etter pasientrettighetsloven § 7-1. Retten til å klage omfatter situasjoner der pasienter mener deres rettigheter er brutt. De rettighetene som omfattes av bestemmelsen er reglene i kapitlene 2, 3, 4 og §§ 5-1, 6-2 og 6-3, som omhandler rett til nødvendig helsehjelp, rett til medvirkning, rett til informasjon, kravet om gyldig samtykke, rett til journalinnsyn og rett til aktivitet og stimulering. Klagen skal rettes til den helsetjenesten en mener ikke har oppfylt sin plikt til helsehjelp. Det er tilstrekkelig at klagen fremsettes muntlig. Klageretten innebærer at en avgjørelse angående pasienten kan bli omgjort. Det er ulike forhold en pasient kan ønske å klage over. Et eksempel er klage over at en ikke har fått den nødvendige helsehjelpen en mener å ha krav på jf. pasientrettighetsloven § 2-1, som rehabilitering, operasjon, smertebehandling og lignende. Et annet eksempel er at en pasient ikke har blitt undersøkt av en spesialist innen den frist som ble oppgitt jf. pasientrettighetsloven § 2-2. En kan også klage over at det har foregått myndighetsmisbruk i den betydning at pasienter har blitt forskjellsbehandlet. At det tar lang tid før en mottar helsehjelp kan imidlertid ikke påklages. Les mer...

Straff/administrative reaksjoner

Dersom helsepersonellets handlinger innebærer brudd på utøvelse av faglig forsvarlig arbeid, kan det bli stilt til ansvar ved ulike reaksjoner. Reaksjonene kan være av økonomisk, arbeidsrettslig, administrativ eller strafferettslig karakter. Det følger et juridisk ansvar ved det å utføre helsehjelp. Helsepersonell kan også få vurdert sine handlinger mot yrkesetiske eller andre moralnormer. Her kan brudd føre til både formelle og uformelle reaksjoner fra sin fagorganisasjon eller sine kolleger. Dersom helsepersonell bryter et straffebud vil de, som alle andre, kunne straffes. Det kreves da at helsepersonellet må ha foretatt en aktiv handling eller unnlatelse som lovgivningen beskriver som straffbar. En finner hjemler for å straffe helsepersonell i både straffeloven, helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven med flere. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)