Det gis rom for en viss redigering i den løpende journalføringen uten at reglene om retting og sletting gjør seg gjeldende. Dette gjelder imidlertid ikke dersom helsepersonelloven §§ 42 og 43 gjøres gjeldende. Etter helsepersonelloven § 42 skal helsepersonell etter krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Journalen skal da føres på nytt eller at det tilføyes en datert rettelse i journalen. Plikten til å rette på mangelfulle opplysninger inntrer når mangelen kan ha betydning for det som er registrert. Helsepersonellet må kunne gå ut fra at det som er journalført er korrekte opplysninger, slik at de kan benyttes i behandlingen og oppfølgingen av pasienten. Bakgrunnen for at pasienten kan fremme et krav om retting er at journalen alltid vil følge pasienten. Det er derfor viktig at de journalførte opplysninger er korrekt, slik at ikke uriktige opplysninger fører til uriktige avgjørelser. Opplysningene har også betydning for hvordan helsepersonell opptrer overfor pasientens sikkerhet, integritet osv. Etter helsepersonelloven § 39 er det den som har det overordnede ansvaret for journalen som også vil ha ansvar for at opplysningene er korrekte, fullstendige og relevante i forhold til det de tar sikte på å belyse.

En pasients rett til å få slettet journalopplysninger følger av helsepersonelloven § 43, som sier at ”Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i helsepersonelloven § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn og ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 og 18 og: 1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller 2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp”. Vilkårene for å få slettet opplysninger er strengere enn retting. Formålet med regelen om sletting er mer eller mindre de samme som under reglene om retting. Det er imidlertid to hensyn som må særlig bør nevnes under regelen om sletting. For det første må bestemmelsen anvendes strengt i og med at sletting fører til tap av informasjon. Opplysningene kan for eksempel senere benyttes som dokumentasjon i forbindelse med søksmål fra pasienten i forbindelse med feildiagnostisering og feilmedisinering som har ført til uheldige bivirkninger etc. Hensynet til dokumentasjon kan derfor tale for retting fremfor sletting. Lovgiver har likevel lagt til grunn at dersom opplysningene virker belastende på pasienten og dessuten ikke er relevante for helsehjelpen, så skal de som hovedregel slettes. Det andre hensynet handler om pasientens personvern. Rettede opplysninger vil fortsatt være tilgjengelige i pasientens journal. Stigmatisering og uberettigede mistanker kan oppstå, og oppleves som en belastning for pasienten. Et eksempel i denne sammenheng kan være opplysninger som uttrykker mistanke om at pasienten har et rusmisbruk. Det er på bakgrunn av disse hensyn gitt lovmessig hjemmel for sletting av feilaktige opplysninger i pasientjournaler.

Tilsvarende rettighet som korresponderer med helsepersonellets plikt til å slette eller rette ovenfor er nevnt i pasientrettighetsloven § 5-2:

”§ 5-2. Retting og sletting av journal Pasienten eller den som opplysningene gjelder, kan kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)