Journalopplysninger er taushetpliktbelagt informasjon. Således er det bare pasienten selv, pasientens foresatte eller en som har fullmakt fra pasienten som har rett til innsyn, i tillegg til helsepersonell som er involvert i behandlingen.

Etter pasientrettighetsloven § 5-1 har en pasient rett til innsyn i egen journal om seg selv og rett til å få kopi av den:

”§ 5-1. Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. En representant for pasienten har rett til innsyn i opplysningene som pasienten nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier”.

I Sykejournal-dommen, Rt. 1977 s. 1035 uttalte førstvoterende at retten til innsyn i journal kunne bygges på ”alminnelige rettsgrunnsetninger”. Tilsvarende rett er også nedfelt i journalforskriften § 11, og rekkevidden av innsynsretten samsvarer med bestemmelsene i pasientrettighetsloven § 5-1 og helsepersonelloven § 41. Pasienten har også rett til kopier av journalen etter særskilt forespørsel etter pasientrettighetsloven § 5-1 første ledd, men det er da vanlig for helsepersonell å ta et lite gebyr for arbeidet med og utgiftene til kopiering etter journalforskriften § 12:

”§ 12. (Kopi eller utskrift av journal) Når innsynsretten gjøres gjeldende etter pasientrettighetsloven § 5-1 , kan det ved utlevering av kopi eller utskrift av journal kreves betaling. Betalingen skal ikke overstige et beløp tilsvarende det som er fastsatt for utskrift/ kopiering av pasientjournal i de til enhver tid gjeldende takster for privatpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist fastsatt i tilknytning til folketrygdloven § 5-4 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege”.

Innsynsrett i egen journal er en forutsetning for pasientens rett til informasjon, selvbestemmelsesrett og medvirkning i helsebehandlingen. Samtidig gir innsynsretten grunnlag for bedre kontroll og grunnlag for å klage på behandlingen dersom man ikke får nødvendig helsehjelp eller er blitt påført skade.

Skulle journalen inneholde informasjon som pasienten ikke forstår, har vedkommende ”etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende”. Bakgrunnen for innsynsrett til egen journal er at pasientens rettssikkerhet bedres, og en får mulighet til å ivareta sine egne interesser. Dessuten tilsier respekt for menneskeverdet at innsyn må gis. Journaler skal dessuten oppbevares slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem, jf. journalforskriften § 14. Det finnes imidlertid to unntak fra pasienters innsynsrett i egen journal. I pasientrettighetsloven § 5-1 sies det at innsyn i journal kan nektes ”dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær”. Etter Ot.prp. nr. 12 (1998-99) s. 93 kan innsyn i journalen sjelden nektes; da det må foreligge helt spesielle situasjoner. Et tredje unntak fra innsynsretten kommer dessuten frem av Rt. 1984 s. 591 (Juklerød-dommen), hvor en person som ble tvangsinnlagt i psykiatrien ikke fikk innsyn i komparentopplysninger som var gitt av hans fraseparerte kone. Avgjørelsen ble truffet på bakgrunn av at informasjonen var gitt under løfte om konfidensialitet.

Dersom en pasient benytter seg av en fullmektig, kan fullmektigen gis rett til innsyn i opplysninger som pasienten nektes innsyn i, jf. pasientrettighetsloven § 5-1 tredje ledd. Dette gjelder med mindre representanten anses uskikket for dette. Det skal særlige grunner til for å kunne nekte en lege eller en advokat innsyn. Dette begrunnes ut fra deres profesjonelle taushetsplikt og yrkesetiske ansvar.

For pårørendes rett til informasjon i journal gjelder reglene i pasientrettighetsloven §§ 3-3 og tilsvarende, jf. pasientrettighetsloven 5-1 fjerde ledd. Pårørendes innsynsrett i pasientens journal er som hovedregel avhengig av pasientens samtykke. Imidlertid kan pårørende unntaksvis gis innsyn i journalen uten at det foreligger noe samtykke fra pasienten, når pasienten er indisponert og ikke kan gi et informert samtykke. Det er den enkelte yrkesutøver som yter helsehjelpen som plikter å gi pasienten, pårørende mv innsyn i journalen etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1. Dette følger av helsepersonelloven § 41.

Helsepersonell har kun innsynsrett i en pasients journal dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Dette leses forutsetningsvis ut av helsepersonelloven § 25. Det vil si at personell som ikke er delaktig i behandlingen av pasienten ikke har adgang til journalen. Dette gjelder uavhengig av om personellet jobber på samme avdeling eller en annen avdeling. Utgangspunktet er at pasienter i alminnelighet har krav på vern mot innsyn i personlige forhold, så lenge muligheten for å gi nødvendig helsehjelp ikke tilsier at annet personell må få innsyn i journalen. Hensynet til personvernet tilsier også at det i enkelte tilfeller bør kreves samtykke fra pasienten før informasjonen gis videre. Hva som ligger i kravet om at det må være ”nødvendig” må omfatte både hvilken informasjon som kan gis og hvem som kan få den. Det er bare det helsepersonell som behøver informasjonen for å kunne gi helsehjelp som får adgang til journalen.

Pasienten har etter pasientrettighetsloven § 5-3 rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal. Opplysningene kan heller ikke utleveres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel. Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Overføring eller utlevering av journal eller opplysninger i journal skal skje i henhold til bestemmelsene i lov om helsepersonell.

Journalopplysninger kan etter ny lovgivning lagres i helseregistre. Etter helseregisterloven § 22 første ledd har den registrerte rett til innsyn i opplysninger og behandlinger av opplysninger om seg selv. Pasienten vil her være identisk med den registrerte.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)