Pasientrettighetsloven § 2-6 gir en pasient og reiseledsager rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven.

”§ 2-6. Rett til syketransport Pasienten og ledsager har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og som dekkes av et foretak etter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Det samme gjelder helsetjenester som omfattes av lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 kapittel 5, herunder reise til familievernkontor og helsestasjon. Stønad ytes bare til dekning av reiseutgifter til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis. Ved beregning av stønaden skal taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til grunn, med mindre pasientenes helsetilstand gjør det nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel, eller det ikke går rutegående transport. Retten til dekning av utgifter etter første ledd faller bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør som har avtale med regionalt helseforetak. Retten til dekning av utgifter faller også bort i den utstrekning utgiftene dekkes etter annen lovgivning. Departementet kan gi forskrifter om dekning av reise- og oppholdsutgifter for pasienter og utgifter til nødvendig ledsager, herunder dekning av utgifter ved fritt sykehusvalg og regler om utbetaling av refusjon”.

Den spesialistbehandling som omfattes av pasientrettighetsloven § 2-6 må utføres av lege, psykolog, fysioterapeut, jordmor, kiropraktor, tannlege, logoped eller ortoptist. Det er kun reiseutgifter til det nærmeste behandlingssted som dekkes etter bestemmelsens annet ledd. Stønaden utmåles etter billigste reisemåte, med mindre pasienten har behov for dyrere transportmiddel på grunn av sin helsetilstand.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)