Pasientrettighetsloven § 2-2 gir en pasient rett til å få vurdert sin helsetilstand. En slik vurdering skal være egnet til å gi pasienten informasjon om det er nødvendig med helsehjelp, og om når behandlingen forventes å bli gitt:

Ӥ 2-2. Rett til vurdering

Pasient som henvises til sykehus, spesialistpoliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, som omfattes av § 2-4, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. De regionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner som skal fastsette tidsfrist for å yte helsehjelp som nevnt i § 2-1 annet ledd når pasienten er henvist til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.

Det skal vurderes om pasienten har en slik rettighet overfor spesialisthelsetjenesten som omtalt i § 2-1 annet ledd, og eventuelt fastsettes en slik frist som omtalt i samme ledd annet punktum. Pasienter som har en slik rettighet, skal underrettes om dette og om fristen. I underretningen skal pasienten også gis opplysning om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved å klage. Henvisende instans skal også underrettes.

Vurderingen skjer på grunnlag av henvisningen. Om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse.

Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering.

Departementet kan i forskrift bestemme at barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet har rett til vurdering raskere enn innen 30 virkedager”.

Retten til vurdering gjelder når en pasient henvises til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk. Retten til vurdering etter § 2-2 første ledd inntrer ved at en pasient « henvises til sykehus eller spesialistpoliklinikk ».

Pasientrettighetsloven sier ikke noe om hvem som har kompetanse til å henvise en pasient til vurdering, men etter praksis er det allmennleger og spesialistleger. Det skal da vurderes om helsehjelp er nødvendig. Pasienten har rett til å få sin helsetilstand vurdert senest innen 30 virkedager (6 uker). Formålet med retten til vurdering er først og fremst å sikre at pasienter blir raskt vurdert av spesialisthelsetjenesten, og at alvorlig syke pasienter sikres rask vurdering og behandling. Vurderingen skal skje raskere enn 30 virkedager dersom det er mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, som for eksempel kreft. For å kunne gi en forsvarlig vurdering skal det, om nødvendig, innhentes supplerende opplysninger eller at pasienten innkalles til undersøkelse. Begrenset tilgang på midler eller kapasitet avskjærer ikke retten til vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-2.

I forarbeidene til pasientrettighetsloven Ot.prp.nr.12 (1998-1999) s. 128 er formålet med og fremgangsmåten ved en slik vurdering nærmere beskrevet:

”Bestemmelsen innebærer en rettighetsfesting av vurderingsgarantien i § 7 i forskrift om ventetidsgaranti av 27. juni 1997 som trådte i kraft 1. januar 1998. Retten til vurdering innebærer at enhver pasient som henvises til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk skal vurderes innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Vurderingen skal primært skje på grunnlag av henvisningen, eventuelt ved at det innhentes supplerende opplysninger. Retten til vurdering har to formål: For det første skal den sikre at spesialisthelsetjenesten raskt vurderer og prioriterer henvisningene slik at alvorlig syke pasienter sikres rask behandling. For det andre skal det gis en rask tilbakemelding til pasient og primærlege om hvordan pasientens problemer blir tatt hånd om. Retten til vurdering er ikke bare en rett til å få en formell tilbakemelding fra spesialisthelsetjenesten, men forutsetter en medisinsk vurdering av pasienten. Innholdet i vurderingen foreslås tydeliggjort i forhold til dagens vurderingsgaranti. Dersom det er tvil eller usikkerhet om pasientens diagnose, tilstand eller det videre opplegget for diagnostikk, utredning eller behandling, og det foreligger berettiget mistanke om alvorlig sykdom, skal pasienten undersøkes av spesialist innen 30 virkedager fra den dato henvisning er mottatt. Kravet til forsvarlighet vil i de enkelte tilfellene være bestemmende for om pasienten må undersøkes av spesialist, eller om en vurdering basert bare på henvisningen er tilstrekkelig. Uansett skal vurderingen gjøres i løpet av 30 virkedager. I forhold til gjeldende ordning utvides retten til vurdering ved at også privatpraktiserende spesialister som har avtale med fylkeskommunen kan brukes til å oppfylle retten til vurdering”.

Retten til vurdering inneholder ikke bare en rett til å få en formell tilbakemelding fra spesialisthelsetjenesten. Både forvaltningspraksis og Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) forutsetter også en reell medisinsk vurdering av pasientens helsetilstand. En slik vurdering kan derfor omfatte undersøkelser som er nødvendige for (om mulig) å stille en diagnose og tilpasse et behandlingsopplegg. Her vil pasienten også ha krav på å få informasjon om når behandling kan forventes å bli gitt. Det er hensynet til forsvarlighet som tilsier at en pasient vurderes av en spesialist.

Etter pasientrettighetsloven § 7-1 kan pasienten eller dennes representant kan anmode den som yter helsehjelp om å gi en vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-2 . Hvis anmodningen ikke tas til følge, kan det klages til Helsetilsynet (Fylkeslegen) etter pasientrettighetsloven § 7-2. Pasienten kan da klage på at retten til vurdering ikke er innfridd., samt også over vurderingens kvalitet eller andre mangler ved den.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)