Rett til nødvendig helsehjelp

Helsehjelp er etter helsepersonelloven § 1-3 e) enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell. Etter pasientrettighetsloven § 2-1 har en pasient rett til øyeblikkelig hjelp etter første ledd og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter annet ledd: Les mer...

Rett til frist

Etter pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd tredje punktum skal sykehus og andre deler av spesialisttjenesten fastsette en frist for når en pasient skal få nødvendig helsehjelp: Les mer...

Avslutning av behandling

Når en pasient har mottatt nødvendig helsehjelp kan vedkommende skrives ut til lavere forsvarlig omsorgsnivå. Et slikt lavere omsorgsnivå kan være at pasienten må ta vare på seg selv, eller at hjemmesykepleiere eller sykehjem overtar ansvaret for å yte nødvendig helsehjelp. Les mer...

Rehabilitering

Rehabilitering går ut på å bistå personer med fysisk eller psykisk nedsatt funksjonsevne til i størst mulig utstrekning å gjenvinne denne. Er problemet medfødt, brukes gjerne betegnelsen habilitering. Det er flere forskjellige institusjoner som gjennom tiden har kunnet tilby ulike pasientgrupper rehabilitering. Vi finner betydelig innslag av både private institusjoner drevet av enkeltpersoner, organisasjoner og i mindre grad av staten, fylkeskommuner, kommuner eller helseforetak. Eksempler på slike institusjoner er Sophies Minde, som var opprettet som yrkeskole for vanføre og ble utvidet med ortopedisk verksted for produksjon av proteser og senere ortopedisk kirurgisk sykehusavdeling. Flere steder i Norge har det vært opprettet kurbad med forskjellige behandlinger og oppskrifter for helende bad. Rekonvalesenthjem finnes ofte i landlige omgivelser, oftest på store gårder. Les mer...

Rett til øyeblikkelig helsehjelp

Enhver som oppholder seg i riket har krav på øyeblikkelig helsehjelp når det er påtrengende nødvendig. Denne retten følger av pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd første punktum som lyder: ”Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp.” Den korresponderende plikten til å gi øyeblikkelig hjelp er for det enkelte helsepersonell angitt i helsepersonelloven § 7, mens spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 angir de enkelte helseforetakenes plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Det følger av lov om helsepersonell av 2 juli 1999 nr. 64 (heretter helsepersonellov) § 7 at ” helsearbeidere skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig.” Etter spesialisthelsehelsetjenesten § 3-1 skal ”..sykehus og fødestuer straks motta pasienter…hvis den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig”. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)