Forskriftsbehandling kapittel VII

Etter forvaltningsloven § 37 førte ledd skal forvaltningsorganet påse at saken blir ordentlig utredet før vedtak treffes. På samme måte som forvaltningsloven § 17 kan en ikke ta ordlyden ”så godt opplyst som mulig” helt på ordet. Her må en også ta hensyn til hvor mye saken haster, hvor viktig den er, hvilke økonomiske ressurser organet har og dets arbeidsmengde. I § forvaltningsloven 37 har forvaltningen i enda høyere grad enn i forvaltningsloven § 17, adgang til selv å vurdere om saken bør utredes mer på bekostning av andre oppgaver. Brudd på forvaltningsloven § 37 kan føre til at forskriften blir ugyldig. Da må feilen ha kunnet påvirke vedtakets innhold. Her brukes forvaltningsloven § 41 analogisk. Les mer...

Kunngjøring av forskrift

Forskrifter er vedtak som retter seg mot en ubestemt krets av personer, jf. forvaltningsloven § 2. Forskrifter skal således ikke underrettes en bestemt part, men skal kunngjøres for allmennheten. En forskrift er ikke bindende før den er kunngjort i Norsk Lovtidend. I fvl. § 39 heter det at ”en forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort” i Lovtidend eller ”på annen forsvarlig måte”. Dette gjelder imidlertid ikke dersom vedkommende har fått kunnskap om forskriften selv om den ikke er kunngjort. I Rt. 2004 s. 357 uttalte Høyesterett at det må legges til grunn at EMK artikkel 7 inneholder et krav om at nye, strengere strafferegler som utgangspunkt ikke kan anvendes overfor den enkelte før de er kunngjort. Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om ikke å ta til følge en begjæring om gjenopptakelse. Begjæringen var begrunnet i at den domfelte var straffet etter en bestemmelse i straffeloven § 192, som på tidspunktet for handlingen var vedtatt, men ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)