Etter ordlyden i forvaltningsloven § 6 første ledd er det snakk om at habilitetsreglene skal gjelde for den tjenestemann som skal treffe ”avgjørelse i en forvaltningssak”. Her må det legges til grunn en utvidende tolkning da dette også gjelder å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse. Det er ikke bare organer som har avgjørelsesmyndighet, men også organer som gir innstilling eller uttalelse om saken, som rammes av forvaltningsloven § 6.

Begrepet ”avgjørelse i forvaltningssak” omfatter også når forvaltningsloven kommer til anvendelse på private rettsubjekters utøvelse av offentlig myndighet, jf. forvaltningsloven § 1 tredje punktum. I saker hvor private rettssubjekter under utøving av offentlig myndighet treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift, vil derfor forvaltningslovens habilitetsregler gjelde for de personer som treffer vedtaket eller er med på å tilrettelegge grunnlaget for det.”Avgjørelse” er ikke definert, men det er på det rene at det favner videre enn og bare gjelde for enkeltvedtak og forskrifter. Alle typer avgjørelser rammes av bestemmelsen, både privatrettslige, internt administrative eller prosessledende. Begrepet avgjørelse må avgrenses ved at en legger vekt på om det er behov for reglene om habilitet på vedkommende felt.

Etter forvaltningsloven § 6 første ledd følger at inhabilitetsreglene både gjelder det å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller å treffe en avgjørelse i en « forvaltningssak ». I en konkurransesituasjon kommer særlige hensyn inn i bildet, og det er antatt at habilitetsreglene må praktisereres noe strengere enn ellers, jf. Rt. 1998 s. 1398 (Torghatten).

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)