Når en snakker om at en tjenestemann er inhabil, vil det si at tjenestemannen som skal være med på å avgjøre saken, har en slik tilknytning til et saksforhold eller til sakens parter at det svekker tilliten til hans upartiskhet i den enkelte sak. Habilitetsreglene i forvaltningsretten sier da at vedkommende ikke kan behandle eller avgjøre saken. Reglene gjelder kun i forhold til en enkelt tjenestemann som person, og et forvaltningsorgan som sådan kan ikke være inhabilt. Det er den enkelte som i utgangspunktet selv bør vurdere om vedkommende er habil i saken. Manglende habilitet er en ugyldighetsgrunn dersom inhabiliteten kan ha virket inn på vedtakets innhold, sml. forvaltningsloven § 41. Det bør derfor ved tvil om de som skal tilrettelegge eller avgjøre en sak er habile, alltid foretas en konkret vurdering om vedkommende person som utøver offentlig virksomhet er inhabil på grunn av slektskap eller særegne andre forhold som vennskap, interesse, foreningstilhørighet mv.

Habilitetsreglene har til formål å sikre riktige, upartiske avgjørelser. De skal forebygge at det tas usaklige hensyn av inhabile tjenestemenn under saksbehandlingen. Viser det seg at usaklige hensyn er lagt til grunn i en avgjørelse, kan den bli kjent ugyldig som følge av inhabilitet. Habilitetsreglene skal også bidra til at borgerne har tillitt til forvaltningen. Tillitt bidrar til at folk tør å gå til forvaltningen med sine saker, og slipper å bekymre seg for at det blir gjort urett mot dem. Offentlig kritikk er ikke alene et argument som taler for inhabilitet. En må også se på det grunnlag som kritikken bygger på.

Det ligger flere hensyn bak reglene om habilitet. En tjenestemann skal ikke ha mulighet til å kunne favorisere venner og familie eller diskriminere uvenner etc. Det kan dessuten være en fare for at tjenestemannen selv er redd for og ikke opptre korrekt, og da kan resultatet føre til at venner og familie får en urimelig streng avgjørelse og at uvenner blir behandlet for mildt. Gjennom habilitetsreglene er tjenestemannen beskyttet mot å måtte ta avgjørelser i saker han er eller kan være upartisk i. Å trekke seg fra behandlingen av en sak er ikke alltid like lett. Det kan lette samvittigheten til en tjenestemann og både ha en rett og en plikt til å fratre behandlingen av en sak hvor venner, familie etc. er involvert.

Et hensyn som taler mot å anvende habilitetsreglene for strengt, er at det kan være vanskelig å få satt inn en stedfortreder for den inhabile tjenestemannen. Dette kan nærmest være umulig på små steder. Likevel er normalt ikke dette et hensyn som veier tyngre enn hensynet til at forvaltningen tar upartiske avgjørelser.

Habilitetsreglene er nedfelt i forvaltningsloven kap. II, og det er særlig forvaltningsloven § 6 som inneholder reglene for når en tjenestemann blir inhabil.

”§ 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.”

Habilitetsreglene gjelder for offentlige tjenestemenn og for ”enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan”. Dette følger av forvaltningsloven § 10, jf. forvaltningsloven § 2 d.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)